Identitet Som Dreper
I migrantfamilier leves livet både der man fysisk befinner seg, og der hvor man har historie, familie og venner. Dette vil si at det som hender av politisk og familiær art i andre land, kan ha minst like stor innvirkning på dagliglivet som det som skjer her. Globale begivenheter blir dermed personlige. Ut fra dette ståstedet, er det ikke nødvendigvis en «fremmed krig» som skal kjempes -konflikten som utspiller seg kan i høyeste grad oppleves som deres sak, deres ansvar, deres plikt. Krysskulturelle barn og unge trenger støtte til å bygge bro mellom sine verdener. De behøver voksne som gir dem anerkjennelse for det de strever med, og mulighet til å sette ord på sine utfordringer. Dessuten trenger de også å bli bevisst på og bruke sine ferdigheter. I alt problemfokuset glemmer vi ofte å se deres ressurser; språk-, kultur-, kommunikasjons- og tilpasningsevner. Kunnskap vi er avhengig av, i vår globaliserte tid. For å skape trygge identiteter som beskytter må foreldre og storsamfunn utvide rammene for tilhørighet hos dem som vokser opp i en migrasjonskontekst.
Nil som
Som Amin Maalouf skriver i sin bok «Identitet som dreper»: «Hvis ikke disse personene får leve ut sitt mangfold av tilhørigheter, hvis de evig og alltid skal oppfordres til å velge leir, kalles til å finne sin plass i stammens rekker, ja, da er det grunn til å frykte hvordan det skal gå i verden». Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook Meninger
- Identitet som dreper analyse
- Identitet som draper ar
- Identitet som draper park
- Jul i gamle dager
Identitet som draper quotes
DEBATT Krysskulturelle barn og unge trenger støtte til å bygge bro mellom sine verdener. UTVID RAMMENE: «For å skape trygge identiteter som beskytter, må foreldre og storsamfunn utvide rammene for tilhørighet hos dem som vokser opp i en migrasjonskontekst», skriver artikkelforfatteren, som har skrevet boka «Krysskulturelle barn og unge». Foto: Berit Keilen / NTB-Scanpix Vis mer EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen. Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon De siste ukene har ny oppmerksomhet blitt rettet mot unge nordmenn som reiser til andre land som såkalte «fremmedkrigere». En forklaring som blir trukket frem er at dette er uttrykk for identitetskrise hos unge som vokser opp med flere kulturer. Vi som samfunn må da stille oss spørsmålet: Hvordan blir identitetsprosesser destruktive og skadelige, og hva skal til for å forebygge kriser hos våre unge? Å vokse opp med røtter i mer enn én kultur betyr i praksis å bli oppdratt og sosialisert inn i flere ofte motsetningsfulle, verdi- og normsett.
National identitet
Det ligger på Dovrefjells høyfjellsplatå 2286 meter over havet. Toppen er omkranset av isbreer, men siden 1963 er brearealet på Snøhetta halvert. Fjellet ble første gang besteget i august 1801 av den dansk-norske geologen Jens Esmark. Traktene mellom Dovrebanen og Snøhetta er et trafikkert turiststrøk som inngår i Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark. Rondslottet (Rondane) Rondslottet er den høyeste toppen i Rondan. Fjellet ligger 2178 moh i Rondane nasjonalpark på grensen mellom Dovre og Folldal kommuner. Bildet: Turgåing i Rondane nasjonalpark. Bak i bildet Rondvassbu turisthytte, Rondvatnet og fjellene f. v Rondeslottet, Storbotn og Storronden. Beerenberg Beerenberg er en aktiv vulkan som ligger på øya Jan Mayen. Vulkanen er på 2277 meter over havet, og regnes som Norges og jordens nordligste aktive vulkan. I tillegg er den én av Europas tre største aktive vulkaner etter Etna (Italia, 3350 moh. ) og og Öræfajökull (Island, 2119 moh. Den regnes som ett av Norges høyeste fjell. Beerenberg ble besteget for første gang av tre forskere fra University of Cambridge i 1921, James Mann Wordie, T. C.
En forståelsesramme gjelder hjemme, mens en annen dominerer utenfor inngangsdøren. De unge bruker mye energi på å tilpasse seg ulike forventninger, krav og regler, og bevise hvor de har sin lojalitet. Vi undervurderer hvor høye omkostninger det kan ha for den enkelte å stadig skulle nedtone, forklare, skjule eller forsvare sider av seg selv. Vi må ta inn over oss hvordan det er å hele tiden bli plassert inn i, og stengt ut fra, forhåndsdefinerte kategorier og båser. Krysskulturelle barn og unge føler ofte at de hører til flere steder, men samtidig ingen steder. Mange har en sterk tilhørighet til sine foreldres opprinnelsesland eller tidligere bosteder, men opplever også her å skille seg ut. Tilhørighetsparadokset øker dersom de stenges ute av det norske felleskapet - det være seg på bakgrunn av diskriminering, manglende mulighet eller tillatelse til å delta på sosiale aktiviteter. Manglende bekreftelse av det de står i gjør at identitetsforvirringen og tilhørighetssøken kan forsterke seg.