Kjell Inge Bjerga | Er Det Norske Demokratiet Truet Av Forsvaret? | Sogn-Skeie Og Bjerga
Institutt for forsvarsstudier - IFS Yesterday at 11:49 AM Dagens LTP-høring i Stortinget: Regjeringens beskrivelse av alvorlig... e sikkerhetspolitiske utviklingstrekk er treffende, og det bør forventes en fundamental nytenkning om hele Forsvaret ved neste korsvei i 2024, sa IFS-direktør Kjell Inge Bjerga. Doktorgradsstipendiat Magnus Håkenstad påpekte behovet for å tenke mer tverrsektorielt i møte med sammensatte trusler. Se høringen her: /Arkiv-TV-…/… See More
Kjell inge bjerga of life
Professor i forsvarshistorie med Ph. D. fra Universitet i Bergen og cand. philol. fra Universitet i Oslo. Forsker ved IFS 1999–2005. Seksjonsleder ved IFS 2005–2011 og faglig leder for omstillingsforskningen 2012–2016. Dekan ved Forsvarets høgskole 2014–2017 og sekretariatsleder regjeringens arbeidsgruppe for Forsvarets bistand til politiet 2016. Bjerga har en omfattende forskningsproduksjon om forsvarspolitikk, doktriner, organisering, kommandosystemer og strategisk styring på sikkerhetsfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Han har undervist og veiledet ved sivile og militære høgskoler i 20 år, var redaktør for Forsvarets fellesoperative doktrine 2005–2007 og arbeidet ved Forsvarets overkommando 1990–1993. Interessefelt og kompetanseområder forsvars- og sikkerhetspolitikk offentlig forvaltning, forsvars ledelse og - organisasjon fellesoperasjoner og forsvarsplanlegging første og andre verdenskrig, den kalde krigen europeisk militærhistorie og -teori sivil-militære relasjoner og militærsosiologi
Forsvaret kan ikke anta at det ikke står om forsvar av landet når regjeringsbygningen bombes og det rapporteres om henrettelser av politisk ungdom i regjeringspartiet. Samtidig iverksatte politiet tiltak under sitt ansvarsområde. Fahsing og Kvanvig prøver å påvise at det er udemokratisk å snakke om noe annet enn vanntette skott mellom politiets og Forsvarets oppgaver, at bruk av spesialstyrker mot terror er «å gå på akkord med vår egen grunnlov», og videre: «Den 22. juli hadde Forsvarets helikoptre rotoren i gang både på Rygge og Voldsløkka, mens de avventet en ordre om å bistå politiet [... ] Det kan virke lite effektivt, men vi skal være glade for at det norske Forsvaret ventet på den helt nødvendige ordren og dermed opptrådte profesjonelt og demokratisk. » Lite treffende Dette går på tvers av mantraet etter 22. juli om ressursene som ikke fant hverandre og er lite treffende. For det første er Forsvarets spesialstyrker en av de viktigste og mest robuste kontraterrorressurser landet har.
Kjell inge bjerga hit
For det andre bør toprosentmålet ligge til grunn for langtidsplanen, ikke minst i en tid hvor USA er særs opptatt av byrdefordeling og det sås tvil om gjensidige forpliktelser til støtte. Regjeringspartiene har hevdet at de holder på med en «historisk satsing» på Forsvaret. Det er ønsketenkning. Vi må nok tilbake til tidlig 1950-tall, da man brukte over fire prosent av bnp på Forsvaret, for å finne en historisk forsvarssatsing. Normen helt frem til 1990-tallet var mellom tre og fire prosent. Men press for økte forsvarsbevilgninger er en lang linje i amerikansk politikk, og noe som ikke vil forsvinne. Økte budsjetter har også en betydelig egenverdi. Det er behov for økte bevilgninger både for å tette igjen hull og gjøre strukturen kampklar, og for å bygge nytt forsvar for de neste tiårene. Det er ikke problemfritt, om vi legger erfaringene fra oppbygningen av Forsvaret i etterkrigstiden til grunn. Det er altså all grunn til årvåkenhet i gjennomføringen av slike mål. Artikkelen fortsetter under annonsen For det tredje er det viktig at den norske egenevnen til forsvar styrkes.
Kjell inge bjerga street
Det finnes ikke alltid noe entydig svar på når politiet skal foreta seg noe og når det er Forsvarets tur til å «ta over». hovedlærer, stabsskolen, Forsvarets høyskole Kjell Inge Bjerga direktør, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole. 22. des. 2019 22:00 23. 2019 13:45 smp-stories-top-widget I et innlegg 31. oktober konkluderer Ivar Fahsing og Gisle Kvanvig med at det var bra for demokratiet at to tilgjengelige militære helikoptre ble stående ubrukt 22. juli 2011. Det forundrer oss at denne oppsiktsvekkende påstanden fremdeles er uimotsagt, når alle vet at hvert sekund gjaldt denne svarte dagen hvor 77 mennesker ble brutalt drept. Konklusjonen er en feilslutning, stikk i strid med all politisk vilje som har kommet til uttrykk etter udåden. Ikke alltid entydig svar Grensen mellom forsvar og politi kan være uklar ved bruk av voldsmakt eller trusler hvor det hersker usikkerhet om en annen stat står bak, eller om det er handlinger som krenker norsk suverenitet. Det finnes ikke alltid noe entydig svar på når politiet skal foreta seg noe og når det er Forsvarets tur til å «ta over».
- Amazon norge
- 4 stjerners middag 2019
- Europa land
- Fader vår : Norsk - bokmål (Norwegian bokmål) : 1985
Kjell inge bjerga lake
For det andre er Fahsing og Kvanvigs konklusjon om helikopterbruk knapt mulig å forstå. Gitt etterspillet etter 22. juli, ville det naturligvis blitt applaudert om det hadde blitt tatt en beslutning om å sende et helikopter i retning Utøya for å plukke opp beredskapstroppen. Til overmål hadde dette vært helt i tråd med rammeverket for Forsvarets bistand til politiet. Logisk krumspring Demokratibeskrivelsen til Fahsing og Kvanvig er et logisk krumspring som snur virkeligheten på hodet. Det er farlig hvis dette også er et uttrykk for at glemselens slør allerede – åtte år etter – er i ferd med å senkes over de sentrale 22. juli-lærdommene. Norsk beredskap er organisert gjennom normale demokratiske beslutningsprosesser. Heldigvis lever vi et demokrati som ikke er til hinder for at vi kan beslutte å løse kriser på en måte som best mulig beskytter dem som demokratiet er til for. Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter smp-stories-bottom-widget matrix-tags curate-widget lfa
Bjerga, Kjell Inge. 2020, Aftenposten (morgenutg. : trykt utg. ). FHS Leserinnlegg Bjerga, Kjell Inge. 2019, Departementsfellesskapets byråkratprogram. FHS Faglig foredrag Bjerga, Kjell Inge; Insall, Tony. 2020, Bokbad Olso Militære Samfund. FHS Populærvitenskapelig foredrag Bjerga, Kjell Inge; Insall, Tony. 2020, Bokbad: Spesialoperasjoner og etterretning i Norge 1940-1945. FHS Populærvitenskapelig foredrag Bjerga, Kjell Inge. 2019, Hvordan skal vi forsvare Norge?. FHS Faglig foredrag 1 - 5 av 147 | Neste | Siste »
I tillegg vil Forsvaret bli stilt på prøve av den teknologiske utviklingen og hybride trusler, noe som bidrar til å viske ut tradisjonelle skiller mellom fred, krise og krig. I arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret som skal lanseres neste år, er det denne sikkerhetspolitiske situasjonen man må ta utgangspunkt i. Da bør langtidsplanen ha en bærende idé for hvordan vi skal forsvare Norge. Fire forhold bør ligge til grunn for dette: For det første må vi gjøre det vi kan for å styrke alliansen. Vi er en småstat som sikkerhetspolitisk er helt prisgitt Nato, hvilket i praksis betyr USA. Inneværende langtidsplan for Forsvaret er blitt kritisert for å underspille alliansedimensjonen. Det bør ikke den neste gjøre. Et troverdig forsvar må da bidra mer til den kollektive forsvarsevnen, inkludert oppbygning av infrastruktur, samt videreutvikling av forhåndslagring og vertslandsstøtte. For Norge er det gode grunner for også å se dette innenfor rammen av nordisk og europeisk forsvarssamarbeid slik at vi har flere ben å stå på.
Denne ble svekket etter den kalde krigen, men tross bedringer de siste årene er den ikke tilstrekkelig. Norge må ha evne til selv å kunne håndtere mindre kriser og til å bidra til det kollektive forsvaret. Når vi må regne med mer gråsoner i krisespekteret fremover, er dette enda viktigere. Dette gjelder ikke minst når gråsonehendelser og politiske endringer innad i Nato-alliansen gjør garantien mer usikker. For det fjerde bør langtidsplanen legge rammer for at forsvarssektoren kan starte omstilling til en ny tid. Fremtiden byr på gråsonehendelser, hybrid- og cyberkrig, teknologiske nyvinninger, og dermed store utfordringer. Avansert våpenteknologi blir mer tilgjengelig en tidligere, både for statlige og ikke-statlige aktører, og rammer overraskende, som sist helgs angrep på oljefelt i Saudi-Arabia. Missiler får lengre rekkevidde, og er vanskelige å forsvare seg mot. Når det er uklare skiller mellom krise og krig, og cyberkrigføring blir vanligere, må vi unngå at angrep på datasystemer slår ut infrastruktur og lammer samfunnet eller at noen tar kontroll over våpenteknologien og slår forsvarsevnen vår sjakk matt.