Solen klatrer opp på himmelen over Hallingdalen. Litt ergerlig på meg selv for jeg ikke fisket opp kamera da solen dukket opp bak åsen og gav trærne det vakreste gyldne skjæret. «Hør!! » sier jeg, og forventningsfulle øyne snur seg mot meg for å høre fortsettelsen.. «Ingenting!! » Inne i hytta synger Joshua Kadison «Jessie paint your picture».. som han har gjort siden 1993. Store smil på de små barneansiktene vitner om glede og tilfredshet. Den friske lufta er blandet med aromaen av Nespressos ristretto! Hva er egentlig bedre enn.. En blanding av forskjellige Arabica fra Sør-Amerika og Øst-Afrika med et hint av Robusta, som inntas til lyden av ingenting, frisk luft ned i to stakkarslige forurensede bylunger og en utsikt som ikke minner noe om demensavdelingen vi nyter kaffen til hjemme!? DA står tiden stille
Fra Norske Dikt Hopp til navigering Hopp til søk Vårens tid. Den svarte skogen er i opprør med sitt lyse grønne skjær grønn og lys står solens glitrende stråler i kontrast med markens grøde her ja det er mer enn skyggen tåler der ung furuene står med knopp når solen hever seg over de mørke trær Over hver en furu topp. II Under laget av fjor årets falne løv gror det spirer fra bakkens moll gaukesyren trekker seg lengselfullt sammen Med rykninger i hver en fold maureren skaper et hjem rundt stammen der lauvets slitte kanter viser klør I denne biotopen under granens brem der solen atter gjør barken mør. III Det sildrer å renner fra hver en myr, der mange bekker går sin egen vei. Mosen og gresset aler også vesen Der sopp og mugg liker seg Det er som om osen tar deg ved nesen Der under naturens underverkets park ved en gammel forfallen ore stubbe Også et verk av den største patriark. Egiljos.
nei, nå har jeg aldri sett maken! " Per sto og så på ham en stund og undres på om han var tullen, eller hva det skulle være; endelig så spurte han: "Hva ligger du der og koper på? " "Nei, maken har jeg aldri sett! " sa den andre; "der fór det én like opp til himmels med en blå hest; her ser du taglet henger igjen i bjørka, og der oppe i skyene ser du den blå hesten hans. " Per så på skyene, og fra skyene på ham, og sa: "Jeg ser ikke annet enn hestetaglet i bjørka, jeg. " "Nei, du kan ikke se det heller, der du står, " sa den andre; "men kom hit og legg deg, og glan like opp, og så må du ikke ta øynene bort fra skya. " Mens Per tredje lå og glodde opp i skyene, så øynene hans rant i vann, tok ringerikingen hesten, satte seg opp og reiste av både med den og kjerrelasset. Da det tok til å dure på veien, fór Per tredje opp, men han var så fortullet for det den andre reiste avsted med hestene hans, at han ikke sanset å sette etter før det var for sent. Nå var han både snau og snuppen; men da han kom hjem til kjerringa, og hun spurte hvor han hadde gjort av hesten, så sa han: "Jeg ga 'n med den også til Per annen, jeg, for jeg syntes ikke det var verdt at han skulle sitte på en kjerre og skrangle gardimellom i himmerike; nå kan han selge kjerra og kjøpe seg en vogn å kjøre på. "
Eller kanskje våkner du ikke før de oransjekledde munkene kommer mumlende og vandrende i gåsegang – som sikkert heter munkegang på disse kanter, med tiggerbollene sine i bæreseler av skinn. De stanser og ber en bønn i kor for hver kvinne som ligger på kne og ofrer en neve klebrig ris (sticky rice), den klassiske hovedingrediensen i måltidene. Risen tas med hånden og blandes med en eventuell protein- og krydderdel av måltidet, formes gjerne til en ball før den puttes i munnen. Nå står turistene opp av de myke sengene sine – min var i hvert fall svært myk. Så skal de spise frokost og få med seg litt niste til den lange turen videre nedover elven. Bare jeg blir igjen, og bare jeg får nudelsuppe med friske, grønne blader til frokost. Spisepinner også, som funker med nudelsuppe, for ingen krever at man skal heve nudlene høyt i været. Heller senke hodet lavt og slurpe det hele i seg slik jeg tror kinesere praktiserer sine måltider. Etter den gode suppen, når det bare er én «farang» igjen i byen, begir han seg ut på tur innover langs elven Nam Beng.
"Det er slemt med sønnene mine, de tåler ikke kristen mannlukt, " sa kallen. "Har du ikke møtt dem? " "Nei, jeg har ikke møtt anna enn tre skarver, som satt og skreik på en rekved-stokk, " svarte Isak. "Ja, det var sønnene mine det, " sa kallen, og så banket han ut av pipen og sa til Isak: "Du får gå inn så lenge; du kan være både sulten og tørst, kan jeg tenke. " "Takk som byr, far, " sa Isak. Men da mannen lukket opp døren, var det så gildt derinne at Isak ble rent forglant. Slik hadde han aldri sett før. Bordet var dekket med de prektigste retter, rømmekoller og uer og dyrestek og levermølje med sirup og ost på, hele hoper med bergenskringler, brennevin og øl og mjød, og alt det som godt var. Isak han åt og drakk alt han orket, og enda ble tallerkenen aldri tom, og alt det han drakk, var glasset like fullt. Kallen han spiste ikke stort, og ikke sa han stort heller; men rett som de satt, hørte de et skrik og en rammel utenfor, da gikk han ut. Om en stund kom han inn igjen med de tre sønnene sine; det kvakk litt i Isak i det samme de kom igjennom døren; men kallen hadde vel fått stagget dem, for de var nokså blide og godlyndte, og så sa de at han måtte da holde bordskikk og bli sittende og drikke med dem, for Isak reiste seg og ville gå fra bordet; han var mett, sa han.
Hvordan kan det være at vi HELT BOKSTAVELIG TALT driter i vann, når andre tørster andre steder i verden? Er det virkelig nødvendig av meg å sortere disse punktene etter breddestørrelse? Hva tenkte han som oppdaget at urinen til (diabetes)pasienter smaker søtt? Får jeg OCD-anfall om noen av disse setningene ved et uhell er sidestilte? Er en eggekoker faktisk verdens mest overflødige oppfinnelse? Trenger vi mer tid til fritid, eller med fritid i tiden vi har? Er breddestørrelse egentlig ett ord? Spiser eller drikker man isbiter? Det var egentlig det. × Denne oppskriften på falafel fra Greenbonanza. Jeg tenker å innføre en kjøttfri dag i uken igjen, og på denne bloggen er der masse inspirasjon å hente. × Disse ordene og pixlene om den vanskelige balansen. × Denne fine teksten om slow living × Den ærlige og tankevekkende teksten som Sandra fra Atilio skrev om hvordan livet på internett har gjort henne sosialt utilpass. × Denne resturantguiden som jeg tror kommer til å come in handy når vi reiser på tur igjen neste måned × Sandra igjen..
"Det skal du ha takk for! Aldri hadde jeg trodd du var så snill en mann, " sa konen. Da han nå kom hjem, han som hadde sanket sammen de seks hundre dalerne og kjerrelasset med klærne og pengene, fikk han se at alle jordene var pløyd og tilsådd. Det første han spurte kjerringa om, det var hvor hun hadde fått såkorn fra. "Å, " sa hun, "jeg har alltid hørt at den som noe sår, han noe får; så sådde jeg det saltet som nordferda satte inn her, og kommer det bare regn snart, tror jeg nok det kommer bra opp igjen. " "Galen er du, og galen blir du så lenge du lever, " sa mannen; "men det kan være det samme, for de andre er ikke likere enn du. "