Årsaker Til Spiseforstyrrelser
Hvis du har et stort fokus på mat og tenker mye på/planlegger å spise mye alene og i hemmelighet, bør du be om hjelp. Les mer om bulimi Symptomer på overspisingslidelse Overspisingslidelse har flere av de samme symptomene som bulimi, men uten å kaste opp eller på annen måte kompensere for matinntaket etterpå. Den som overspiser mister i perioder (eller i episoder) kontrollen over matmengden, og spiser seg ubehagelig mett. Etterpå kommer ofte skam og vonde følelser. Personer med overspisingslidelse er normalvektige eller overvektige. Ortoreksi og megareksi Andre spiseforstyrrelser som også er viktig å vite noe om er ortoreksi og megareksi. Ortoreksi handler både om å spise sunt og holde kroppen i form. Dette er i seg selv ikke negativt - men det bikker over i en forstyrrelse når alt i livet dreier seg om dette, og du unngår sosiale settinger eller andre ting som innebærer at du kanskje ikke kan planlegge eller ha kontroll over alt matinntak og fysisk aktivitet. Megareksi er å være sykelig opptatt av å «bygge» kroppen.
Til debt
Pass på at tenåringen ikke blir forledet til å tro at hvordan du ser ut, er viktigere enn hvem du er. Ikke snakk nedsettende om noen andre på grunn av vekt eller kroppsfasong, og ikke tillat at noen andre gjør det. Viktigst av alt: Ikke snakk stygt om din egen vekt eller kropp. Vis at du liker den kroppen du har. Les også om hvordan dyreassistert terapi kan hjelpe: Hesten som terapeutikum Umulige forbilder Diskuter inntrykkene dere får via media, der en kroppsfasong fremmes fremfor andre. Forklar tenåringen om hvordan bilderedigering, lyssetting og sminke også får disse menneskene til å fremstå som annerledes enn de faktisk er. Det er ikke uvanlig at reklamer og glossy blader viser bilder av kropper som ikke bare er vanskelige å oppnå, men ofte umulig. Selv for de som er avbildet. Unngå kamp rundt matbordet. Hvis tenåringen din vil bli vegetarianer, støtt valget til tross for at du selv ikke kunne tenke deg det. Mange tenåringer har perioder hvor de prøver ut trendy dietter. Ikke la dette bli til en kamp mellom dere.
Befolkningsundersøkelser viser at cirka ti prosent har lettere spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være et forstadie til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse. Vanlige tilleggslidelser ved spiseforstyrrelser Mange pasienter har tilleggslidelser ved siden av spiseforstyrrelsen, såkalt komorbide lidelser. Hyppigst er depresjon, angst (generalisert angst, symptomer på tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse og sosial angst), ruslidelser og personlighetsforstyrrelser. Det viser også til at det er en høy samsykelighet mellom spiseforstyrrelser og selvskading, og at begge tilstandene har et felles kjennetegn i problemer knyttet til affektregulering, det vil si evnen til å regulere følelser - og hvor både spiseforstyrrelsen og selvskading således blir å betrakte som mestringsstrategier i møte med følelsesmessig kaos. Les mer: Spiseforstyrrelser og selvskading. Tidsskrift for norsk legeforening Les mer: Selvskading og spiseforstyrrelser.
En som har megareksi ønsker å bli så stor og muskuløs som mulig, og hele tilværelsen dreier seg om dette. Ortoreksi og megareksi er ikke (foreløpig) egne diagnoser, men de anses likevel som spiseforstyrrelser. Les mer om ortoreksi Les mer om megareksi Diagnose Det finnes diagnostiske kriterier for både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Noen kan oppleve å variere mellom disse, eller andre har andre symptomer enn de «vanlige». Du vil sammen med legen komme frem til den diagnosen som passer best. Og hensikten med en diagnose er å få behandling som på best mulig måte kan hjelpe deg til å bli frisk. Les mer om diagnoser. Behandling Det finnes flere ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser. Det vanligste er samtaleterapi. Familieterapi bør være tilbud for barn/unge og deres pårørende. Har du anoreksi kan det være at du må legges inn på sykehus for å få tilført næring til å opprettholde kroppens funksjoner. Det kan virke vanskelig å bli frisk av en spiseforstyrrelse, og det kan ta tid.
Til
Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved alle typer spiseforstyrrelse. Selvfølelsen kan være sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende. En spiseforstyrrelse er nettopp at tanker, følelser og handlinger vedrørende mat, vekt og kropp begrenser livsutfoldelse og forringer livskvalitet. Problemet øker risikoen for en rekke helseplager, og kan føre til alvorlig og skadelig underernæring. Utbredt problem Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer i økende grad også gutter og menn. Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, noe som vil ha betydning for hvordan behandling bør legges opp. Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå en person som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke. Årsaker Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold.
Derfor er det vanskelig å peke på en konkret forklaring. Noen faktorer er imidlertid kjent: – Disponerende faktorer er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse: Arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer. – Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold innen idretten som krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller hvor tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt, kan også virke inn. – Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring, dempe indre uro eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptomer som er utløst av feil- eller underernæring. På den måten blir sykdommen på noen måter selvforsterkende. Spiseforstyrrelsen som diagnose Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer.
Ceramic til
- Spiseforstyrrelser | Norsk forening for kognitiv terapi
- Forebygg spiseforstyrrelser - NHI.no
- Årsaker til spiseforstyrrelser lyrics
- PPT - Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo PowerPoint Presentation - ID:3638647
Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på «riktig» kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten. Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser Vekttap eller vektoppgang Overopptatthet av vekt og kropp Stress og skyldfølelse etter å ha spist Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat Trening preges av stress og tvang Forakt for egen kropp, fasong og utseende Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker Isolasjon/tilbaketrekning Hvem rammes? Den tynne, unge jenta er for mange bildet på en spiseforstyrrelse. Derfor er det viktig å huske at de fleste som har en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Spiseforstyrrelser rammer både jenter/kvinner og gutter/menn og i alle aldre, selv om de fleste utvikler en spiseforstyrrelse i yngre alder. Årsaken til at enkelte utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt.
Vi skiller mellom ulike former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten deres er under det normale. Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av drastiske tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast, bruk av avførings- og vanndrivende medikamenter, eventuelt i kombinasjon med streng faste/slanking eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste med bulimi har normal kroppsvekt. Overspisingslidelse/tvangsspising kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av «renselsesmetoder». Mange får problemer med overvekt. Det finnes varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i kategoriene over, eller man kan ha blandete symptomer. Dette kalles uspesifiserte eller atypiske spiseforstyrrelser.
