Men da Khloe Kardashian sluttet å spise favorittmaten skjedde noe overraskende. NEI, TIL MELK OG OST: Khloe har tatt en opprydning i kjøleskapet for å gjøre det lettere å leve sunt. Foto: NTB Scanpix Vis mer SEOGHØ Khloe Kardashian (31) snakker ofte om sitt tidligere usunne forhold til mat og hvordan hun i en årrekke slet med å gå ned i vekt. Etter at realitystjernen bestemte seg for å komme i form, poster hun jevnlig treningsbilder fra sine tøffe økter på gymmet, og i august avslørte Khloe at hun hadde gått ned 16 kilo. Nå forteller den veldreide 31-åringen at meieriprodukter ikke var bra for henne. - Jeg er besatt av ost og melk, men å kutte dette fra kostholdet mitt gjorde en enorm forskjell. På en og en halv måned gikk jeg ned fem kilo bare ved å droppe meieriprodukter. Jeg gjorde ingenting annet, og det tok virkelig pusten fra meg, forteller hun til New Beauty magazine, ifølge E!. Saken fortsetter under bildet. FORANDRET LIVSSTILEN: Det er viktig for Khloe å holde seg i form, og etter at hun la om kostholdet trener hun også hardt og regelmessig.
Foto: Privat Vis mer Dermatologen trekker også frem at det heller ikke finnes andre dyr i naturen som drikker melk som voksne. LES OGSÅ: Flere kutter ut melk og yoghurt for å gå ned i vekt - Dette er ikke allergi La oss nå si at melken ikke er så bra for huden vår, hva kan det egentlig komme av? Er det en slags allergi? Ifølge Zangani er svaret nei - det har ingenting med allergi å gjøre. Han forklarer at det er mange hypoteser på feltet og at den mest aktuelle er at hormoner i melken indirekte påvirker til både økt talgproduksjon og at hudcellene tetter igjen porene. - Vi vet at tette porer og økt talgproduksjon gir akne. Man har også luftet ideen om at prosessen med å lage skummet melk endrer proteiner i melken som dermed fører til akneutvikling, forklarer han. (Pssst! Slik sminker du fet hud) Legen forklarer videre at man har hatt tanker om at andre melketyper, som hel- og lettmelk inneholder et høyere nivå østrogen enn skummet melk. Østrogen på sin side sier han, er nemlig et hormon man vet at kan motvirke akne utvikling.
Apotek 1 Vi laster inn innholdet, og er snart klare til å vise deg siden du ba om. Vennligst vent....
Glemminge Arnesen forteller at hun anser de generelle kostrådene med grønnsaker, bær, frukt, grove kornprodukter, fisk og tre porsjoner meieriprodukter som gode råd - også i denne sammenhengen. - Melk og meieriprodukter burde være en naturlig del av et sunt kosthold. En årsak til dette er at den reduserer risikoen for å utvikle blant annet tykktarmkreft og type 2 diabetes, sier hun. KARBOHYDRATER: Raske karbohydrater, som pizza, kan være en mulig årsak for fet hud ifølge vår ekspert. Foto: NTB Scanpix Videre legger hun til at melk også er en viktig kilde for jod, kalsium, vitamin B2, vitamin B12, fosfor og proteiner av god kvalitet. Hun påpeker at Helsedirektoratet også anbefaler at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. - En viktig årsak til dette er at mer enn 60 prosent av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter, sier hun. Dette forklarer hun er en viktig årsak til at Helsedirektoratet har landet på at melk eller meieriprodukter bør inngå i kosten hver dag, og at så mye som tre porsjoner daglig er å anbefale.
For forskerne klarte ikke å finne noen tilsvarende sammenheng mellom kviser og søplemat som sjokolade, brus, pizza eller pommes frites., 22. 02. 2005 Lyst til å diskutere?
Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer hormoner (androgener), noe som øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19-årsalderen, og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder. Hvordan ser kviser ut? Akne begynner vanligvis i tiden før puberteten, og begynner som regel med noen få hudormer (komedoner) i pannen. Lukkede komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper ("papler") i huden. Åpne komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort "prikk" i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansiktet, haken og halsen. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler). De som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (nodulocystisk akne).