Den motsatte prosessen, fjerning av oksygen, ble kalt reduksjon. Elektronoverføring I mer moderne kjemi har begrepene oksidasjon og reduksjon fått en noe utvidet betydning. Vi skal belyse det ved å se litt nærmere på noen reaksjoner. Oksidasjon av kobber Ved oksidasjon av kobber blir det dannet kobberoksid. Det er et som består av positive og negative. Da kan vi skrive reaksjonsligningen for oksidasjonen slik: 2 Cu + O 2 → 2 Cu 2 + + 2 O 2- Her har de elektrisk nøytrale Cu-atomene blitt omdannet til positive Cu 2+ -ioner. Oksidasjonen av kobber har ført til at kobberet blir mer positivt, det blir fjernet elektroner fra Cu-atomene. Det er O 2 -molekylene som tar imot disse elektronene, slik at de blir omdannet til negative oksidioner. Reduksjon av kobberoksid Reduksjonen av kobberoksidet kan vi skrive slik: 2 Cu 2+ + 2 O 2- → 2 Cu + O 2 De positive Cu 2+ -ionene er blitt omdannet til elektrisk nøytrale Cu-atomer. Reduksjonen har ført til at kobberionet blir mindre positivt, det får med andre ord tilført elektroner.
Han antydet at all materie er laget av små partikler kalt atomer, at disse atomene ble omorganisert i kjemiske reaksjoner, og at disse atomene har forskjellige egenskaper. Dmitri Mendeleev var en russisk kjemiker som er kjent som faren til det periodiske systemet. Han organiserte elementene som var kjent på den tiden i en tabell og la hull i det for elementer han spådde ville bli oppdaget senere. Den moderne periodiske tabellen har 118 forskjellige elementer, med 18 grupper og syv perioder. Nittifire elementer forekommer naturlig med 80 av dem med stabile isotoper. Det mest tallrike elementet på jorden er oksygen, et element som er essensielt for livet slik vi kjenner det på planeten vår. Forskere mener at de to letteste elementene ble skapt i Big Bang. Alle de andre naturlig forekommende elementene har kommet til gjennom kjernefysiske reaksjoner. Stjerner smelter sammen forskjellige kjerner for å produsere tyngre kjerner, men stjerner kan bare produsere elementer så tunge som 26 protoner, som er jern.
Elementer som er tyngre enn dette ble skapt i supernovaer, opp til atomnummer 94. Noe større enn dette ble skapt kunstig av mennesker. Noen av disse supermassive elementene er veldig ustabile og bryter fra hverandre eller forfaller i brøkdeler av et sekund etter at de er opprettet. Den periodiske tabellen er en måte å organisere elementer på. I den moderne periodiske tabellen er elementene ordnet etter deres atomnummer. Atomnummeret indikerer hvor mange protoner det er i kjernen til et atom. Atommassen forteller oss hvor mange protoner og nøytroner som er i kjernen. Antall elektroner er det samme som antall protoner i et nøytralt atom. De vertikale kolonnene er kjent som periodiske tabellgrupper. Elementene i en gruppe har alle lignende egenskaper. Elementene i gruppe én er for eksempel alle metaller og reagerer alle med vann. De horisontale radene er kjent som perioder. Selv om elementer i samme periode ikke har lignende egenskaper, deler de alle det samme antall elektronskall. Den moderne periodiske tabellen består av 118 forskjellige elementer, som starter med hydrogen med et atomnummer på en, og slutter med Oganesson med et atomnummer på 118.