Slik sett er det kanskje en fordel å se bort fra programmet, og lytte til musikken som en ren, femsatsig symfoni. De kortere yttersatsene er beslektet, og de tre midtsatsene danner en gruppe for seg. Hele verket er basert på ett eneste hovedtema, som stadig utvikler seg, og den rent musikalske oppbygningen er så overbevisende at den neppe trenger noen begrunnelse i et tekstlig program. Likevel kan teksten godt tilføre lyttingen noen assosiasjoner. Yttersatsene er kjøligere i uttrykket, mens midtsatsene tydelig utkjempes i menneskenes varmblodige verden. Den langsomme andresatsen taler lidenskapelig om kjærlighet. Tredjesatsen starter dystert, før en stort anlagt fuge leder til en forklaret koral. Fjerdesatsen er et burlesk portrett av lettlivet dekadense, i korte episoder med dansepreg. Sistesatsen drives effektivt fram mot høydepunktet der "kloden sprænges", før verket toner ut i den statiske, nesten eksperimentelle musikken fra åpningen. I mange år stod Tanken som et moderne hovedverk i norsk musikk.
©2020 Google Nettstedets vilkår Personvern Utviklere Artister Om Google | Posisjon: USA Språk: norsk
YouTube 80-90 talls musikk