Hva Er Utagerende Atferd
– En respons Atferd er en respons, et språk som må leses av voksne, understreker Lund. – Poenget mitt er at atferden er et uttrykk for noe, den ER ikke barnet. Når vi glemmer det blir barn ofte definerte som alt fra ondskapsfulle til manipulerende og aggressive. – Det er stor forskjell på å si at et barn ER ondskapsfullt til at «barnet VISER en atferd i en gitt kontekst som jeg tolker som ondskapsfullt». Det er to vidt forskjellige barnesyn, sier hun. – Ro ned – Hva kreves av oss for å kunne klare å tolke atferden til barn, som jo kan uttrykke følelser på veldig forskjellige måter? – Ja, det gjør både barn og voksne. Det er slik det er å være menneske. Men forskjellen på barn og voksne er at de voksne har flere erfaringer og kan innhente hjelp og støtte på en annen måte enn barn har mulighet til, sier professoren. Derfor blir også de voksnes emosjonelle, sosiale og relasjonelle kompetanse spesielt viktig inn i møte med atferd som utfordrer, påpeker Lund. – Den voksne må selv kunne beholde roen og være trygg når barnet er utrygt og viser en atferd som utfordrer.
Hva er utagerende atferd test
Vi gjør også oppmerksom på at "utagering" er en formulering som kan ha til hensikt å skåne den som utfører atferden. Det pyntes litt på språket. I mange sammenhenger vil den samme væremåten bli karakterisert som vold mot andre.
Barns atferd kan noen ganger utfordre. Det kan være den stille gutten som nesten ikke svarer, som trekker seg unna i leken og som sitter mye for seg selv. Eller det kan være jenta som ofte roper høyt og som kan skape uro under samlingsstunden. Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved Universitetet i Agder og har skrevet boka «Tydelige voksne: Når atferd utfordrer». Hun understreker at det alltid er noe som kommer før atferden. – Det som kommer før atferden er alle erfaringene og opplevelsene som barnet bærer med seg, og atferd som følge av for eksempel fysiske forhold som sult, mangel på søvn eller smerte. Også følelser oppstår og er grunnlaget for den atferd som vises, sier Lund til Derfor blir også voksnes holdninger og handlinger knyttet til følelser og følelsenes uttrykk så viktig, mener hun. – Når barn gjør seg erfaringer med at de aldri blir lyttet til, kan noen barn bli stille og trekke seg tilbake eller gi opp, mens andre kan reagere med å lage masse støy rundt seg i håp om å bli sett, sier Lund.
Hvordan kan det være å yte tjenester til personer som utagerer? Videoen viser en miljøterapeut som har erfaring med utagering og annen problematferd. Legg merke til: hvilke typer utfordrende atferd og utagering hun nevner hvordan utagering og annen problematferd forklares hvilke råd hun gir Noen sentrale momenter fra videokuttet Miljøterapeuten snakker om hvordan det å gi mat stopper utfordrende atferd, og at det er behagelig for personalet når den utfordrende atferden stopper. Det er en ganske typisk måte å kommunisere på uten at mye sies. Personen som utagerer får mat eller slipper unna krav og helt vanlige forventninger. Dersom personen slutter med utageringen kan vi regne med at behovet er dekket der og da. Personalet slipper å oppleve/se atferden og får lyst til å servere mat eller slippe opp på krav i fremtiden. Legg merke til at dette mønsteret, nærmest et glidelåsmønster, kan oppstå uten at noen av partene er klar over det. Begge parter lærer. I dette tilfellet er ikke læringen ønskelig.
Utagering er en tendens til å leve ut indre konflikter, impulser eller affekter uten å ta hensyn til situasjon og de konsekvenser væremåten kan ha for andre. Begrepet brukes vanligvis i negativ betydning. Faktaboks etymologi: av latin agere 'handle' Utagering kan skje når personer er under stort indre press, men det kan også være del av en psykisk lidelse som for eksempel schizofreni, en manisk episode eller en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Atferd som oppfattes som utagering, kan også oppstå som en konsekvens av akutt påvirkning av hjernens funksjon, for eksempel påvirkning av rusmidler eller hjernesykdom (for eksempel epilepsi). Les mer i Store norske leksikon
– Barnehagekulturen legger grunnlaget Ifølge Lund er det i forbindelse med atferd også viktig å snakke om barnehagekultur. – Barnehagekulturen legger hele grunnlaget for hvordan både ansatte, foreldre og barn opplever barnehagen. Hva er det som preger kulturen? Er det glede, humor, gode strukturer, tydelig ledelse og forventinger, bevisste og samarbeidende voksne som er fleksible og åpne, som er grunntonen i barnehagen? Alt fra hvordan de voksne snakker til, om og med hverandre, foreldre og barn, til hvilke strukturer i barnehagen som fører til at alle barna blir sett, blir viktige temaer for å bygge gode kulturer som fremmer mestring og trygghet, sier hun. – I slike kulturer er det lettere å være barn og få øve seg på en god måte med god støtte fra voksne også når det går galt og en trenger ekstra hjelp når både egne og andres følelser og atferd ikke er til å forstå, avslutter Lund.
Les også: – Jo mer kompetanse vi har, jo flere mobbesaker får vi Les også: En trygg oppstart i barnehagen Stor dose kjærlighet – Har du noen eksempler på hva de ansatte i barnehagen kan gjøre for å hjelpe barn som strever med atferden sin? – En stor dose kjærlighet + tydelig støtte og veiledning av atferd, sier Lund. – Det starter hjemme der fundamentet for trygghet skapes. Derfor blir også barnehagens samarbeid med foreldrene avgjørende i forebyggende arbeid. Barnehager som har åpne og tydelig kommuniserte verdier som vises i barnehagens praksis har også forebyggende effekt, mener Lund. – Da er alt fra det første, vennlige «god morgen» hver dag til alle, interessen for hvert enkelt barn, til språket vi bruker, holdningene og handlingene vi viser når utfordringene kommer, oppdatert kunnskap som de ansatte alltid er opptatt av skal prege drøftinger og praksis, og ikke minst hvordan hver enkelt voksen forstår sin egen rolle i forhold til barna, avgjørende, sier hun. Å jakte på suksesser Irritasjon, maktesløshet, fortvilelse eller oppgitthet kan være noen følelser som oppstår i møte med både det innagerende og utagerende atferdsuttrykket.
Viser barnet samme atferd i de forskjellige sammenhengene det befinner seg i? Hvis barnet har en helt annen atferd i barnehagen enn hjemme, bør søkelyset rettes mot forhold man kan se at bidrar til å forsterke atferdsutfordringene for barnet og forhold som forsterker positiv atferd, og handle ut fra det, råder Lund. Hvordan er forventningene i de ulike kontekstene barnet befinner seg i? Når voksne er tydelige i måten de kommuniserer på, er det lettere for barn å vite hva som er lov og ikke lov. Ifølge Lund er tydelige og gode forventninger gjennomreflekterte, de er klart og kjærlig formulert og de følges opp. - Gå på jakt etter suksesser: Når atferd utfordrer, enten den er innagerende eller utagerende, er det viktig å «ta» barnet på fersken i å gjøre noe fint, ifølge Lund. Noen ganger kan vi bli blindet av våre egne negative forventninger. Da er det lett å «surne» i våre tilbakemeldinger, påpeker hun. Bestemmer man seg derimot for å gå på jakt etter suksesser i samspill og understreker dem på en god måte i møte med barnet, har barnet en god mulighet til vekst og utvikling, oppfordrer Lund i boka.
I sin bok «Tydelige voksne: Når atferd utfordrer» kommer Lund med råd om hvordan man kan møte atferd man synes er utfordrende. Blant annet: - Hjelp til turtaking: Noen barn strever med å få til samspill med andre og trenger ekstra hjelp til å komme inn i leken. Det å vente, gi plass til andre eller ta passelig plass selv er for noen barn ekstra viktig at de voksne følger opp. Ifølge Lund trenger disse barna at voksne har et ekstra reflektert forhold til hvordan de vil hjelpe dem med dette i hverdagen. Da trengs det tydelige voksne som skiller mellom det barn kan klare selv og situasjoner der de trenger hjelp fra voksne. - Spørsmål å stille seg: For hvem er atferden vanskelig? Er det forskjell på hvem barnet viser en utfordrende atferd overfor? Atferd har en sammenheng med hvordan den blir møtt, og med de erfaringer barn har fra de ulike voksnes håndtering av atferden, påpeker Lund. Viser barnet store forskjeller i atferd ut fra hvilken voksen det forholder seg til, er det viktig at man samarbeider og gjør mer av det som fungerer godt.
Miljøterapeuten nevner flere typer utfordrende og utagerende atferd. Hun har blitt skallet, sparket, bitt, slått, spyttet på og kastet avføring på. Videre nevnes det at hun har blitt skjelt ut, og det har blitt ødelagt gjenstander. Hun nevner mange av de vanligste utfordrende atferdene. I og etter situasjonene med utfordrende atferd har hun følt seg sint, redd, skuffet. Dette er ubehagelige følelser som er helt vanlige og normale. Vi kaller slik atferd hos tjenestemottakere utfordrende fordi de fleste ikke er vant med å se slik atferd, og vi blir følelsesmessig utfordret av den. Hun nevner at det er viktig å ha kollegaer og ledere å snakke med etter de ubehagelige hendelsene. En viktig ting er dessuten at uheldige glidelåsmønster bør oppdages og brytes ved at det gjennomføres observasjoner og at det reflekteres over observasjonene. De første observasjonene bør dreie seg om å finne (a) ut hvor omfattende og alvorlig utageringen er og (b) i hvilke situasjoner utageringen forekommer. En detaljert oversikt over foranledninger og konsekvenser til utageringen kan kalles en miljødiagnose.
- Hva er utagerende atferd chart
- Beste touring motorsykkel
- Norsk militær uniform 2019
- Hva skjer i horten
- Hva er utagerende atferd full
- Hva er utagerende atferd song
- Har du penger utestående og lurer på hvordan du kan kreve disse inn?