Det blir paradoksalt å snakke om Oslo som byen med det store hjertet, når realiteten er at man nærmest må flytte ut av byen for å slippe unna, sier han. HELSEBYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap) sier det ikke er aktuelt å lage ett eller flere områder hvor det skal være lov å kjøpe eller selge narkotika. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix Skal bygge om Helsebyråd Tone Tellevik-Dahl (Ap) i Oslo kommune avviser Knutsens forslag, og sier det ikke er aktuelt å lage ett eller flere områder hvor det skal være lov å kjøpe eller selge narkotika. - Jeg synes ikke vi som samfunn skal akseptere at vi skal ha områder hvor loven ikke gjelder. Jeg synes det er mye bedre at vi skal møte disse med helsehjelp og ikke straff, slik Stortinget nå er blitt enige om. Det er heller veien å gå, enn å si at vi skal ha lovløse områder i byen, sier hun. Hun sier likevel at hun tror det kan være mulig å tilrettelegge uteområder i Oslo bedre. - Nå bygger jeg om sprøyterommet til et brukerrom. I forbindelse med denne ombyggingen kan vi også se på hva vi gjør med uteområdet, så det kan hende at denne ombyggingen kan løse noen av utfordringene, sier hun.
Foto: Oslo kommune Det er ikke så enkelt å forklare hvorfor antallet har økt de siste årene. – Vi har ikke entydige gode forklaringer på dette. Unge mennesker utvikler ikke rusproblematikk i det åpne rusmiljøet, forteller Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune. Også Prindsen mottakssenter, som har lavterskeltilbud som sprøyterom, feltpleie og akutt overnatting, ser i sine opptellinger at det er flere i aldersgruppa 18–25 som bruker tjenestene deres. En av grunnene kan være at hjelpeapparatet i mindre grad er retta spesifikt inn mot de yngste, men heller tilpassa de voksne langtkomne brukerne, viser en annen kartlegging gjort av Velferdsetaten. – Så det kan hende at vi ikke har gode nok tiltak som svarer på de utfordringene særlig de unge voksne i åpne rusmiljø har. Men dette jobber vi med, sier Erdal. Tilstedeværelse av politiet kan påvirke i hvilken grad det omsettes narkotika i Brugata og Storgata Foto: Magnus Torvald Bratten / NRK
I helga publiserte Dagbladet historien om «Pål», som døde mens han ventet på svar om institusjonsbehandling ved Aker sykehus. Unggutten fra Oslo var inn og ut av flere behandlingstilbud i løpet av åra han brukte heroin, og tok til slutt sitt liv i 2017. Leder Arild Knutsen i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk, tror det kunne vært enklere for Pål å slutte med heroin dersom rusmiljøet i Oslo hadde fått et eget, avgrenset, uteområde. Han har tidligere foreslått det samme for Oslo-politikerne, uten å få gjennomslag. - Det er slitsomt at det er masse kvartaler av byen hvor du knapt kan gå uten at noen kommer løpende etter deg og tilbyr det ene og det andre rusmidlet. I Bergen er det vedtatt at man skal få et eget slikt område. Det samme har man gjort i Aarhus i Danmark, men i Oslo sier byråden altså nei, sier Knutsen. Møtte dealeren I Oslo er rusmiljøet ofte samlet i Brugata i sentrum, hvor det foregår åpenlyst kjøp og salg av narkotika, og hvor det offentlige samtidig deler ut sprøyter og hjelpemidler, og tilbyr akuttovernatting til dem som trenger det.