Hva Er Liturgi | Hva Er Ct Scan
Den siste gjeldende liturgiske ordningen ble vedtatt i 2011. Forskrifter for gudstjenester og kirkelige handlinger i Den norske kirke finnes i Gudstjeneste for Den norske kirke 2011. Den bygger blant annet på Ny høymesseliturgi 1977, Gudstjenestebok for Den norske kirke (2 bind 1992) og Alterboken 1920. Gudstjeneste for Den norske kirke 2011 følger den samme ordenen som i de fleste andre kirkesamfunn: Samlingsdel, orddel med lesninger fra Bibelen og preken, forbønn, nattverddel og avslutningsdel. Det er gitt en rekke valgmuligheter i liturgien fra 2011. Blant annet kan lokalmenighetene velge hvilken liturgisk musikk de ønsker å bruke i sine gudstjenester, og de kan formulere en rekke bønner selv. Les mer i Store norske leksikon
Hva er dm
For en gudstjeneste er mer enn å synge salmer til orgelmusikk, avbrutt av en prest som holder preken begynnende med "da jeg gikk til kirka i dag…". En gudstjeneste har en ramme av ord og handlinger, som er nokså konstant fra gang til gang og fra kirke til kirke. Som at alle sammen sier noe i kor. Presten snur seg mot alteret. Noen går fram og leser. Vi kaller det for liturgi, og nå skal du få vite hvorfor vi har det slik. Kirkas hukommelse Liturgi gjør at vi husker det som skjedde i bibelsk tid. Ikke det at hver og en av oss nødvendigvis sitter og husker det som skjedde, for hvem har vel ikke opplevd at tankene kan fly mens noen der framme leser. Men i fellesskap husker vi. Vi sier gjerne at liturgien er vår kollektive hukommelse. For eksempel sier vi høyt hver søndag at Jesus døde ved at han ble hengt på et kors, og at han stod opp igjen tredje dagen, og dette har kristne gjentatt på søndager i mange hundre år. På denne måten husker kirka. Og kirka, det er vi som går i den, så ved å gå på gudstjeneste er du med på å bringe kristendommen videre til neste generasjon.
Skriftestol I katolske kirker har man et avlukke som brukes under skriftemål. Dette kan være utformet på forskjellige måter, med separate rom for prest og skriftende adskilt av ei rist, som et rom de sitter sammen i eller som et avlukke for presten der den skriftende kneler utenfor og snakker gjennom ei rist. Skriftestoler var ikke vanlige før reformasjonen, og er dermed et fenomen knytta til katolske kirker fra etter gjenopprettelsen i 1843. Vievann Vievann brukes i katolske og ortodokse kirker. Dette er vanlig, rent vann som har blitt velsignet av en prest. Det er vanlig med vievannskar ved inngangen, der man dypper en finger nedi før man gjør korsets tegn. Under enkelte velsignelser er det vanlig å stenke med vievann. Man bruker da en aspergill, en stav med hul, perforert topp som det ligger en svamp inni. Denne dyppes i vievannet og brukes så til å slynge vannet utover. Vigselskors Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i Reinli stavkirke, men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter reformasjonen.
Liturgi er Kirkens offisielle bønn. Ordet er en fellesbetegnelse som sikter til feiringen av sakramentene og tidebønnene. Messefeiringen er liturgiens høydepunkt. Liturgien står sentralt i katolsk tro og praksis. I dåpen ble vi innlemmet i Kristi kropp, som er Kirken (jmf 1. Kor 12, 27). Som lemmer på Kristi kropp har vi også del i Kristi allmenne prestedømme. Apostelen Peter skriver: "Men dere er levende stener, bygget opp til en åndelig bolig i et hellig presteskap til å frembringe åndelige offer som er Gud behagelig ved Jesus Kristus. " (1Pet 2, 5). Vårt prestedømme utøves på en særlig måte i liturgien, hvor Guds Hellige Ånd samler oss til Kristi kropp i lovprisning og tilbedelse av Faderen. Der kan vi forene våre åndelige offer med Kristi ene frelsesbringende offer. Den ordinerte prest frembærer offeret i Kristi sted. Det nye testamentet viser oss at liturgien er det eldste og mest grunnleggende elementet i Kirkens liv. "De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene" (Apg 2, 42).
Messefeiring i et katolsk presteseminar Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier. Ordets opprinnelse [ rediger | rediger kilde] Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen. Gudstjenesteliturgi [ rediger | rediger kilde] I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder. Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke. Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke. Litteratur [ rediger | rediger kilde] Baldovin, John F., SJ (2008) Reforming the Liturgy: a Response to the Critics.
Fra disse to hoveddelene har gudstjenestens struktur utviklet seg gjennom århundrene, med Samling som leder inn til Ordets del, og Sendelse, som leder fra nattverdbordet og ut til tjeneste i verden. Midt i gudstjenesten, i Ordets del har Forbønn for kirken og verden sin plass.
Felles er at det tennes ved dåp, og det er vanlig at et dåpslys som gis til den som blir døpt som minne blir tent fra dette. I Den katolske kirke tennes påskelyset før påskevigilien. Det tennes fra et bål utendørs, og menigheten tenner da egne, små lys fra dette. Deretter bæres påskelyset i prosesjon inn i en mørklagt kirke, og inntil Gloria synges er disse levende lysene eneste lyskilde i kirken. Lyset symboliserer Jesus Kristus, som i Bibelen omtales som «verdens lys». Røkelseskar Et røkelseskar eller censer er et kar med åpninger som henger fra en lenke. Det legges en glødende kullbit i karet, og så drysses røkelse over denne. Røkelseskaret svinges så fra lenken, og når luftstrømmen treffes kullet øker varmen slik at røyken strømmer ut. I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke brukes dette som et symbol på bønner som stiger opp til himmelen, et bilde som er henta fra Johannes' åpenbaring [2]. Røkelsen sprer også en behagelig duft i kirken, slik at alle sansene kan være med på det som foregår.
- Jul i blodfjell putting
- Hva er liturgi 2017
- Hva er uber
- Hva er liturgi stand
Men den aktuelle reformen, som Kirkemøtet neste måned skal vurdere resultatene fra, legger til rette for at leddenes utforming kan variere fra menighet til menighet. Menighetene skal selv vedta en lokal grunnordning. Det er sårbart å forandre liturgi. Sist skjedde det i 1977. Fortsatt, mer enn 30 år etter, ber mange mennesker Fadervår med formuleringene fra den gamle oversettelsen: Fader vår du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn... Slike hjertetekster er det alltid krevende å rokke ved. Samtidig er det helt nødvendig. Sentralt i reformasjonen på 1500-tallet var å formulere troens kjernetekster på folkets eget språk. Bibeldeler ble oversatt, liturgi ble tilrettelagt på deltagernes eget språk, nye sanger ble laget med tilgjengelige tekster og gjerne sunget på melodiene fra kneipenes drikkeviser eller kjente folketoner. Gud blir ikke mer hellig om vi formulerer oss uforståelig eller gammeldags. I den kristne tro åpenbarer ikke Gud seg gjennom mysterienes hemmeligheter, men ved å bli født inn i vår verden som vår bror.
Liturgien er stedet for menneskets helliggjørelse. Se også: Artikler | Liturgisk tabell | Liturgiske ritualer | Kirkeårets festdager | Kirkeårets helgendager