Det er dårlig familiepolitikk, og det er dårlig for samfunnsøkonomien. Dette er en tydelig forventning om at pappaene selv skal være mindre hjemme". Valgfrihet, Hr. Lysbakken, og det er du jo egentlig enig i! Karen Anne Kjendlie, stortingskandidat for Høyre, sier at: " Høyre ønsker å likestille foreldrenes rettigheter som omsorgspersoner, og la det være opp til foreldrene og avgjøre hva som er best for familien. For vår del kan fedre gjerne ta ut lengre permisjon enn de 14 ukene som regjeringen har bestemt at fedre kan få. " Valgfrihet! Arbeiderpartiet argumentere for ei "tvungen" likestilling der fedrekvoten skal øremerkes pappa, spesielt fordi dette gjør fedrene bedre i stand til å forstå verdien av "husarbeid". Jonas Gahr Støre (Ap) sier at: " Jeg mener det er opplagt at pappapermisjonen er absolutt nødvendig om vi skal nå målet om et likestilt arbeidsliv. Det er ikke sånn at kvinner har jobber som de kan være borte fra i ett år, mens menn har stillinger hvor de er uunnværlige i noen uker".
OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON Hjemmel: Fastsatt av Politidirektoratet 13. januar 2017 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16, delegeringsvedtak 5. februar 2016 nr. 102 og delegeringsvedtak 18. 1905. Ved 5. 102 ble Kongens myndighet etter politiloven § 16 annet ledd delegert til Justis- og beredskapsdepartementet. I vedtak av 18. februar 2016 har departementet delegert videre til Politidirektoratet myndighet etter politiloven § 16 annet ledd til å fastsette endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Politidirektoratet har besluttet følgende endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter, og endringer i tjenestesteder i Vest politidistrikt. - Sammenslåing av lensmannsdistriktene Vågsøy, Selje, Eid, Stryn og Hornindal, til Nordfjord lensmannsdistrikt.
Så slo han meg i ansiktet og sparket meg. Jeg husker ikke noe etter det. Da jeg våknet, var jeg på sykehuset. Jeg kunne ikke lenger bevege noen av fingrene på den hånden. Jeg så ut av vinduet og gråt. Jeg kunne se foreldre med barna sine i parken og en mor som ga sønnen en stor klem. Og vil du vite hvorfor jeg gråter? Fordi jeg ikke vet hvordan det er å ha en mor som smiler og kysser meg … Jeg vet ikke hvordan det føles å bli klemt av min mamma og pappa. Alt de gjør er å slå meg, men jeg elsker dem fortsatt. Jeg har alltid gjort mitt beste på skolen, jeg gjør det, men mamma og pappa liker meg uansett ikke. En dag sølte jeg melken utover bordet og de slo meg igjen. Mitt hjerte begynte å verke igjen og jeg sa til min mor: «Mamma, mamma, mitt hjerte …» men hun hørte ikke. Jeg endte opp på sykehuset igjen, men foreldrene mine kom ikke for å besøke meg. Legene prøvde å trøste meg og fortalte meg at de ville besøke meg snart, men de kom aldri. Jeg ventet og ventet, men likevel kom de ikke. Men jeg elsker dem likevel, jeg elsker dem så mye!
Også tematisk er det flere likhetstrekk mellom Ruoktu váimmus og Eanni, eannážan, ikke minst i sivilisasjonskritikken – det er mennesket selv i all sin selvgode opphøydhet som er den største trusselen mot alt liv på jorda. Dikter-jeget solidariserer seg med de undertrykte, og minnes i ironiserende ordelag hvordan de lærde og fine i sin tid brukte å se ned på det nordlige urfolket, men de klarte seg likevel ikke uten hjelp nettopp fra dem de kalte for primitive. Nils-Aslak skrev også et teaterstykke som hadde sine to første framføringer i Japan i 1995. I sin samiske original ble det først iscenesatt på det samiske teateret Beaivváš i 2007 som Ridn'oaivi ja Nieguid Oaidni (Den rimhårede og Drømmeseeren). I dette stykket viser han tydelig hvordan vi alle er en del av Naturen, hvordan alt henger sammen og hvordan vi er knyttet til hverandre. Urfolkenes syn om at vår framtid er avhengig av at vi viser respekt for Moder Jord, og at vår holdning til alt liv på jorda reflekteres gjennom vår måte å forholde oss til våre omgivelser på, kommer kanskje best til uttrykk i et kort, og ofte sitert dikt fra Ruoktu váimmus: Hører du livets lyder i elvebruset i suset fra vinden Det er alt jeg vil si det er alt (Foto: Seppo Paakkunainen)
Og varmen kan kanskje bli en utfordring ja! Men igjen, så var planen egentlig å finne et trygt - og gratis - sted å sette bilen slik at vi ikke trenger å planlegge hele turen på forhånd, men heller ta det spontant:) Og det blir jo ikke så lett i telt, iom. at man må bestille alt på forhånd- gjerne nå vel?