Høytider I Norge
Nedenfor finner du både faste og bevegelig merkedager sortert per måned.
Hoeytider i norge
Loven av 26. april 1947 gjorde disse dagene til lovfestede fridager. En høytidsdag er ikke det samme som en helligdag. Det betyr at de samme lovene som gjelder helligdagene ikke nødvendigvis gjelder alle høytidsdagene. 1. mai og 17. mai er offentlige høytidsdager i Norge. Helligdager reservert for gudstjenstlige handlinger er alle søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag.
Sanno Mitsuri, festdag i Tokyo til ære for shinto-guddommen Sanno (jfr. 14. april) 24. Sankt Hans eller Jonsok, kirkehøytid til minne om døperen Johannes.
Aktiv I Oslo sin guide for hele året! Her finner du en oversikt over viktige merkedager året rundt og aktuelle sider for hver måned. Dessuten finner du tips til faste høytider og til jubileer, bursdager og andre fester. Du finner først en oversikt over bevegelige merkdager og deretter en over både faste og bevegelige merkdager måned for måned. [include filepath=»/inc/»] Bevegelige merkedager året rundt Bevegelige merkeddager er dager som ikke faller på samme dato hvert. Det finnes ganske mange bevegelig merkedager. Noen er slik som morsdag som er andre søndagen i februar og som ikke flytter seg veldig mye. Andre merkedager som påskedagene kan flytte seg over en måned fra år til år. Morsdag – les mer om morsdag >> Morsdag feires andre søndag i februar Fastelavn – les mer om fastelavn >> Fastelavn feires søndagen sju uker før påskedag.
Kalender over kirkelige høytider i Norge
Bahá'í-samfunnet vektlegger også likeverd mellom kjønn, etniske og nasjonale grupper og så videre. Selv om sosialt og politisk arbeid verdsettes, er bønn og meditasjon like viktig. Bahá'í anser seg selv som en religion som er i overensstemmelse med vitenskap og fornuft. Sentrale trosforestillinger som at Gud er én, og at han sender profeter, har fellestrekk med trosforstillingene i andre semittiske religioner ( jødedom, kristendom, islam). Andre trosforestillinger som engler, dommedag eller djevelen er mindre viktig. Gjenfødsel og forfedredyrking er eksempler på forestillinger og praksiser som står sterkest utenfor de semittiske religionene, og som ikke inngår i bahá'í-troen. Bahá'í-troen har i dag ingen lederskikkelse på verdensbasis, men styres av et demokratisk valgt råd på ni medlemmer, Det universelle rettferdighetens hus. Religionen har sitt verdenssenter på Karmelberget i Haifa i Israel i form av et vakkert tempelområde. Ellers er det forsamlingshus over hele verden, også i Oslo, og foreløpig sju templer, alle med én kuppel som symboliserer Guds og menneskehetens enhet, og ni inngangsdører som viser til hvordan alle religioner kan forstås som innganger til bahá'í.
Johannis Evangelistæ) 27. desember Søndag i romjul 27. desember
I sin kjærlighet til skaperverket og menneskene og for at menneskene skal kunne lære å kjenne og elske Gud, sender Gud sine profeter (Guds budbringere) som gir veiledning til menneskene. Blant profetene kan nevnes Krishna, Buddha, Moses, Jesus og Muhammad. Menneskeheten utvikler seg stadig, og profetene formidler det samme budskapet på stadig nye måter som tar hensyn til den tidsalderen og den kulturen han opererer i. Ifølge bahá'í-troen har således alle religioner et felles grunnlag, de såkalte evige sannheter (for eksempel Guds enhet og gjensidighetsprinsippet). I enhetstanken ligger derfor også religionenes enhet og menneskehetens enhet. Bahá'í-troen oppleves av bahá'íer som den mest egnede religionen for vår tid, som er preget av modernitet og globalisering. Bahá'í arbeider for å realisere menneskehetens enhet også politisk og sosialt, blant annet ved å samarbeide med FN og andre instanser om å etablere en ny verdensorden med et verdensparlament og en felles øverste domstol. Videre driver trossamfunnet fredsbevarende arbeid med verdensfred som mål og arbeider for å etablere et felles økonomisk system og et globalt språk.
Høytider i norge
Bahai-hagene i Haifa, Israel av. CC BY SA 3. 0 Bahá'í er en religion av iransk opprinnelse, grunnlagt i andre halvdel av 1800-tallet. Tilhengerne kalles bahá'íer. På verdensbasis finnes det omtrent 6 millioner bahá'íer, i 1963 var antallet beregnet til rundt 408 000. Religionen er spredt over hele verden, men de fleste bor i Asia. I Norge er bahá'í et registrert trossamfunn med om lag 1200 medlemmer (2013). Religionen har ikke presteskap og legger relativt liten vekt på felles kultus. Året deles i 19 måneder à 19 dager, og hver 19. dag feires en «nittendagersfest». I tillegg feires ni høytider gjennom året, hvorav den viktigste er ridvan (april–mai), til minne om da grunnleggeren Bahá'u'lláh i 1863 erklærte seg som profet i Bagdad. Trosgrunnlag Troen bygger på profeten Bahá'u'lláhs åpenbarte skrifter, som kalles tavler. I tillegg vektlegges andre skrifter og brev fra sentrale bahá'íer samt hellige skrifter fra andre religioner. Sentral i bahá'í-troen er enhetstanken: Det finnes bare én Gud, uendelig opphøyet over menneskets erkjennelse.
- Høytider i norme iso 9001
- Høytider i norge mean
- Høytider i norge list
- Høytider i norme nf
- Høytider i norge download
- Hvordan få hvite sko hvite igjen
Ved midten av 300-tallet ble 25. desember innført som kristen festdag i Roma Les mer i Store norske leksikon Eksterne lenker Audun Dybdahl Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
