Motsatt Av Demokrati
Store deler av Istanbul feiret natten gjennom. Bilister tutet konstant i hornene og ukjente gratulerte hverandre med seieren. – Det var ikke en enkelt gruppe eller ett enkelt parti, men hele Istanbul og Tyrkia som vant dette valget, sa en glad Ekrem Imamoglu (49) til velgerne i natt. Selv om meningsmålingene viste at Imamoglu, landets nye politiske stjerneskudd, trolig ville klare å dra i land seieren på nytt, lå usikkerheten under valgoverflaten. Det å trosse president Recep Tayyip Erdogan har vist seg å ha en pris. Klager og omtellinger Imamoglu rakk å være borgermester i Istanbul i 18 dager, før valgkommisjonen bøyde av for presset og erklærte at det ville bli omvalg. Da hadde det vært flere runder med omtelling siden lokalvalget 31. mars, etter krav fra regjeringspartiet AKP, som har styrt Istanbul de siste 25 årene. Da Imamoglu, som representerer det sekulære partiet CHP, likevel ble erklært som vinner, med knappe 13. 000 stemmers overvekt, klaget AKP på bruk av ulovlige valgfunksjonærer.
Språklig søppel er en trussel mot demokratiet | Kjell Magne Bondevik
Du trenger ikke være en kvinne for å kjempe for kvinners rettigheter. Du trenger ikke være funksjonshemmet for å skape arbeidsplasser og offentlige rom som er universelt tilpassede. Du trenger ikke heller være utenlandsk for å ville sikre asylsøkeres rettssikkerhet. Det du trenger å være, er en venn av demokratiet, som kjemper for alles like rett. Og det ville være noe å være stolt av! Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook Meninger
Er plutselig det blitt oppsiktsvekkende i en union med fri flyt av mennesker? Er det plutselig stedbundenheten som hensiktsmessig nok er blitt normaliteten? Helsingforskomiteens Csilla Czimbalmos forteller oss at ledigheten er lav, men det skyldes blant annet at staten har sysselsettingsprogrammer for dem som mottar støtte. Er de riktig uheldige, risikerer de å feie gatene på ubestemt tid. Mye av kritikken mot Ungarn har utvilsomt mye for seg. Men er ikke Norge også blant de landene som kamuflerer arbeidsledighet? Ungarn er helt klart korrupt, og det dominerende partiet opptrer uryddig i sitt forsøk på å befeste makten, blant annet ved ensretting av medier. Men er dette noe resten av verden kan påberope seg ikke å være rammet av? Har ikke Norge også ensrettede medier? Og finnes det ikke en politisk korrekthet også i Vest-Europa, om enn med motsatt fortegn, som gjør at folk blir redde for å si det de mener? Steinar Lem våget ikke å si sin hjertens mening om islam før han lå for døden. Folk som er motstandere av masseinnvandring, har mistet jobben.
Man går til urnene, man stemmer og man blir valgt. Nå er han fanget i sin egen diskurs. For nå har folk gjort akkurat det: de har gått og stemt, og de har valgt noen andre, forklarer Tank. – Det er hele Istanbul og Tyrkia som vant dette valget, erklærte en glad Ekrem Imamoglu i natt. Foto: Kemal Aslan / Reuters Klar for noe nytt Forskeren, som fulgte deler av valgkampen på nært hold, mener Erdogans stjerne ikke lyser like sterkt lenger. – Folk i Istanbul er lei retorikken til Erdogan. Han bruker mye skremselspropaganda. Han sier «alle rundt oss er fiender», «vi må beskytte oss selv» og kaller sine politiske motstandere for «terrorister». – Imamoglu har vist seg stikk motsatt. Han sier «vi må bygge dette landet igjen», «vi må være forsonende», «du må se på dem som tenker annerledes, snakke med dem og ikke automatisk feie dem til side». – Imamoglu representerer i tillegg et slags håp for fremtiden. Det går dårlig for den tyrkiske økonomien, den tyrkiske valutaen liraen har mistet over 40 prosent av sin verdi bare det siste åre t, og vanlig folk sliter.
Roten av demokratiet by Vanessa Kristiansen on Prezi
Det var her han startet sin politiske karriere, som borgermester. Og det var med maktbasen herfra han ble statsminister og deretter president, den mektigste i moderne tyrkisk historie. Istanbul er Tyrkias økonomiske midtpunkt, og det er store økonomiske interesser knyttet til å inneha makten her. Både Erdogan, AKP og partiets kandidat, tidligere statsminister Binali Yildirim, har jobbet hardt for at Yildirim skulle sikre seieren i omvalget. Velgerne svarte med å slutte enda sterkere opp om Ekrem Imamoglu, som ligger an til å få 54 prosent av stemmene. Urix forklarer: Kampen om Istanbul er en kamp om demokratiet i Tyrkia – Det viser at folket i Tyrkia ønsker å beskytte demokratiet. Maktfordelingsprinsippet er så å si borte, fordi institusjonene er blitt så politisert under Erdogan. Hans kontroll som president har vært overveldende. Han har steg for steg sikret seg kontroll over alle institusjonene, sier forskeren med Tyrkia som spesialfelt. – Men Erdogan har alltid sagt at Tyrkia er et demokrati.
Rasende folkemengder i gatene er blant de sterkeste politiske kreftene som finnes. Kuppmakere vil derfor ønske å finne ut av hva slags motstand de kan forvente ved å sende opp «prøveballonger», som å sensurere kritiske medier eller sparke «illojale» høyesterettsdommere. Når valgte ledere krysser slike lyserøde linjer, bør svaret fra velgere, politikere og andre komme raskt og være tydelig. Nettopp fordi forsvarsverkene til demokratiet brytes ned gradvis, bør tidlige overtramp møtes med motstand. Videre kan skarp polarisering være demokratiets fiende. Når avstanden mellom politiske posisjoner og partier blir veldig stor, vil mange akseptere at demokratiske prinsipper ofres, så lenge «vi og vår gruppe» får viljen vår. Om vi står milevis fra «de andre», frister det mer å støtte opp om «egne» politikeres forsøk på å endre spillereglene før neste valg. Dette kan vi unngå ved å fortsette å dyrke en politisk kompromisskultur -- et kjennemerke ved det norske demokratiet i flere tiår -- der vi heller søker å finne løsninger sammen med politiske motstandere enn å karakterisere dem som onde eller uvitende idioter, eller begge deler.
- Folkeopprop imot EU-maktoverdragelse ! | Opprop.net
- Hvor lenge kan stekt kylling liggett i kjøleskapet song
- Lun potetsalat uten melk og egg - www.glutenogmelkefri.com
- PPT - SPØRSMÅL TIL TEKSTEN 1. HVA HETER MOTORSYKKELEN SOM SKAL SELGES? PowerPoint Presentation - ID:2414734
Ja, mer enn det: Det har med språk og ytringskultur å gjøre. Det kan skremme anstendige mennesker som vi trenger i samfunnsdebatten, fra å delta. Og det kan utvikle en svært uheldig språkbruk og negative holdninger blant unge mennesker. Dette er også et faresignal for demokratiet. Demokrati forutsetter ikke bare frie og rettferdige valg og maktfordeling, men også en levende og fri offentlig debatt. Det vi nå til tider er vitne til, kan undergrave forutsetningen for vårt demokrati, nemlig en levende anstendig debatt og at alle som vil, kan engasjere seg i politisk arbeid. Det er galt å krenke verbalt For meg er dette et dypt verdispørsmål. Språk er en sentral del av vår kultur. Språk og debatt er også et uttrykk for hvordan vi omgås. For meg har det dypest sett med menneskeverden å gjøre: Alle mennesker har en ukrenkelig og lik verdi. Da blir det ikke galt bare å krenke fysisk, men også verbalt. Selv lærte jeg hjemme som barn at jeg aldri skulle snakke stygt om andre. Om jeg alltid har greid å leve opp til dette, skal jeg ikke garantere.
