Fornorskning Av Samer
Ketil Zachariassen skriver at skoleinternatene ble en viktig institusjon for å fremme norsk språk og kultur. Følger av fornorskningspolitikken Fornorskningspolitikken hadde innvirkning på hele befolkningen i Finnmark på grunn av det store omfanget, og ikke minst varigheten. Fornorskningen fortsatte til omtrent midt på 1900-tallet, men følgene fortsatte lenge etterpå. Formelt stod skoleinstruksen fra 1898 helt fram til 1963 da den såkalte Samekomiteens innstilling ble behandlet i Stortinget. Samekomiteen het egentlig Komiteen til å utrede samespørsmål. Komiteen gikk inn for at samene skulle integreres, ikke assimileres, med sikte på å oppnå likeverd i fellesskapet. Komiteens innstilling fikk støtte i Stortinget. Med Alta-saken fra slutten av 1970-tallet fikk man en større bevisstgjøring om samenes situasjon i den norske befolkningen, og også en større bevisstgjøring blant samene selv. Likevel skal det understrekes at mange i lang tid var sterkt påvirket av den fornorskningspolitikken som var ført.
Sterke historier fra samer strømmer inn til sannhetskommisjon | ABC Nyheter
- Kombinere uførepensjon og alderspensjon
- Fornorsking av samer i norge
- Mishka og masha cast
- Dab adapter med bluetooth
- Fornorskning av samene
- Diskriminering og fornorskning av samer by Johan Martin Arntsen on Prezi
- Trysil skisenter åpningstider
- Etablererprøve | Serveringssted | Skjenking servering | Bærum kommune
- Fornorskning av same window
- Ølsalg åpningstider 2019
- Plan og bygg asker
- Klokkene ringer for deg
Bare 11 prosent snakker kvensk, mens 40 prosent alltid har visst at de er kvensk. Nora Marie Ollila, som fortsetter som styreleder for Kvenungdommen, hadde sammen med Åsne Kummeneje Mellem gjort et godt forarbeide til møtet som de kunne presentere for kommisjonsmedlem Pia Lane. Kummeneje Mellem er ikke overraska over tallene. – Nei, på ingen måte. Det er jo ikke noe gøy å se, men vi står jo i det sjøl også som unge kvener og blir ikke overraska over at andre også opplever negative ting. Det kan være alt fra små kommentarer til overseelse og det å føle at ikke kulturen er viktig. – Bryr andre ungdommer som ikke har kvensk eller samisk bakgrunn seg om den jobben som Sannhets- og forsoningskommisjonen skal gjøre? – Jeg tror jo at hvis de hadde visst mer og hvis de hadde fått mer informasjon om dette så ville engasjert seg mer. For jeg tror jo de også syns det er urettferdig, sier Evelyn.. Kvenungdommen er aktivt ute for å informere. Blant anna bruker de sosiale media mye. – Fordi det er der vi når mange fra vår målgruppe, sier Åsne.
De prøver også være synlig som mulig i media.. Kommisjonen fikk klar beskjed fra ungdommen om at de bør ta steget ut i sosiale medier som Instagram og Facebook. Les også: Fornøyd med Sannhetskommisjonen Imponert over ungdommen Pia Lane, som er fra Bugøynes og sjøl har vokst opp i fornorskningspolitikkens skygge, var svært fornøyd med å få de unge i tale. – Det har vært et utrolig flott møte, de har vært åpne og delt mye. Jeg er veldig imponert over den jobben de har gjort. Med å bruke kanaler som Facebook og Instagram for å nå ut til de unge så vi har fått sett hva som rører seg hos unge kvener og som det er vanskelig for oss å nå inn til. Pia Lane Pia Lane er professor i flerspråklighet ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo og har blant anna forska på språkpolitikk, flerspråklighet, språkskifte og språklig revitalisering i nordområdene, spesielt på hennes eget hjemsted Bugøynes. – Er du overraska over at unge kvener, som ikke har vært på internat og ikke vært opplevd fornorskningspolitikken da den sto på, er så berørt av dette som de forteller?
Post navigation Hør Tett på – Å møte vold. "Hvilken nordmann har blitt slått ned fordi han eller hun er nordmann? Og hvorfor skal du bli slått ned fordi du er same? I denne episoden snakker man om vold. " I denne episoden av Tett på, sammen med Jon-Richard Sommernes, Eli Nystad og Svein Harald Lian snakker jeg om vold unge samer opplever i det offentlige rom, den voldsomme aggresjonen mot det samiske i samfunnet, hatkriminalitet mot samer, etnisk diskriminering og helsekonsekvenser. Nok er nok, vi kan ikke godta at samisk kulturuttrykk og -verdier skaper hatkriminalitet, samehets og vold. Hør innslaget her Fredag kveld var 21 år gamle Jon-Richard Sommernes fra Honningsvåg på en hyggelig bryllupsfest for storesøsteren i Tromsø. Fysikkstudenten hadde kledd seg i finstasen, ei kofte fra Laksefjorden øst for Honningsvåg. Ved 23-tiden gikk Sommernes og faren på utsiden av festlokalet i Tromsø sentrum for å lufte seg litt. Da ble Sommernes slått i ansiktet av en person han aldri hadde sett før.
