? Dataoverføring er bevegelse av digital informasjon fra sted til et annet. Typiske data overføres til og fra et datasystem. Dataoverføring kan gjøres ved hjelp av Internett, samt enheter som kan kobles til en datamaskin. Når en dataoverføring er oppstått, er mengden av data som sendes og mottas kalt dataoverføringshastighet. Internet Når en nettleser er åpnet for å koble til Internett, er dataoverføringen skjer. Data fra en nettside blir sendt og behandlet av leseren til å vise hver nettside. Sende informasjon på nettet, enten via et webskjema eller en opplasting, er en annen måte å overføre data. Et annet eksempel på dataoverføring over Internett er Voice Over Internet Protocol (VOIP), for eksempel tjenester som Vonage. Nedlasting Når en fil lastes ned på internett, blir dataene blir overført i pakker som blir sendt elektronisk og mottatt av kabel-eller DSL- modem. Pakkene er av data lagres på datamaskinen før hele filen er mottatt. Noen ganger er det forsinkelser og avbrudd som kan forårsake problemer med dataoverføring.
Det er også sannsynlig at transfettsyrer bidrar til utvikling av diabetes type 2. Noen studier stiller spørsmålstegn ved om naturlig forekommende transfett er helseskadelig, men per i dag finnes det ikke nok bevis på det. Transfett og kolesterol i smør og kjøttprodukter Helsedirektoratet skriver at smør, ost og kjøtt bidrar både med mettet fett og transfett: «Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol. (…) Helsedirektoratet anbefaler at innholdet av mettede fettsyrer i kosten begrenses til 10 prosent av energiinntaket, at transfettsyrer begrenses til under 1 prosent av energiinntaket, og at flerumettede fettsyrer bidrar med 5-10 prosent av valg man gjør innen denne matvaregruppen, vil i stor grad påvirke fettsyresammensetningen i det samlede kostholdet. » Transfett i matvarer i Norge Innholdet av transfett i ulike matvarer i Norge står ikke på matvarepakningen.
Transfett har en negativ helseeffekt på linje med mye av det mettede fettet. Nå er det funnet andre måter å lage margarin på, og norske margariner inneholder ikke lenger transfett. Derimot innholder enkelte kjeks og fete kaker noe transfett. Innholdet av transfett i det norske kostholdet er lavt, og inntaket av mettet fett er et større helseproblem enn inntaket av transfett. » Les mer om diabetes type 2 og transfett på Kostholdsråd ved høyt kolesterol Mindre smør, ost og fete kjøttprodukter, mindre kolesterolrike matvarer som egg, mer grønnsaker, frukt og andre fiberrike matvarer er et riktig kosthold ved høyt kolesterol, ifølge Lipidklinikken og Norsk helseinformatikk, NHI: «I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik: Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett. Erstatt noe mettet fett med umettet fett. Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig. Spis mindre kolesterolrike matvarer. » Les mer om hjerte- og karsykdommer, sunn mat, kosthold og ernæring: Hjerte- og karsykdommer: Årsaker og forebygging Riktig kosthold ved hjerte- og karsykdommer Transfett fra smør, ost og kjøtt er usunt Proteiner i mat og hjertesykdommer Hjerte- og karsykdommer og egg Vegetarmat og hjerte- og karsykdommer Les mer om kosthold, ernæring og livstilssykdommer: Kolesterol og mat Diabetes type 2 og mat Kreft og mat Mat, kosthold, enræring og helse
I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon -atomene i trans -konfigurasjon i stedet for den naturlige cis -konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen). Transfett, også kalt transfettsyre, er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer. ikke- Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen. [ trenger referanse] Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft. [ trenger referanse] En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.
Fremstilling Transfettsyrer dannes i vommen hos drøvtyggere, og kan også dannes ved industriell herding (se herdet fett) av plante- og fiskeoljer. I margarinindustrien herdes oljer, det vil si at umettede fettsyrer tilføres hydrogen og endres til mettede fettsyrer slik at konsistensen blir fastere og harskning forhindres. Tidligere ble fettet herdet ufullstendig, noe som har vist seg å føre til dannelse av transfettsyrer som en bieffekt. I en delvis hydrogenering vil en del av dobbeltbindingene mettes, mens en del vil omdannes fra cis- til trans-form. Tidligere kunne derfor margarin inneholde betydelige mengder transfett. Prosessene er nå endret. Margarin og annet herdet fett produsert i Norge og mange andre land inneholder derfor ikke lenger transfett. Transfettsyrer absorberes og metaboliseres i organismen som andre fettsyrer. Hovedmengden av transfettsyrer i kosten er enumettede av ulik lengde og med ulik posisjon for dobbeltbindingen. De viktigste kildene er delvis hydrogenert og prosessert fett, meieriprodukter og fettrikt kjøtt fra lam og storfe.
[1] Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.