Barn Utenfor Ekteskap
De er fortsatt utestengte fra enkelte konservative religiøse brorskap, som Opus Dei. På den andre side har ulike biskoper og prester som egentlig skulle levd i sølibat fått barn, kalt dem nevøer eller lignende, og sørget godt for dem. Kongelige [ rediger | rediger kilde] Det var ikke uvanlig at kongelige fikk barn utenfor ekteskapet. Noen dansk-norske konger som fikk slike uekte barn ga dem etternavnet Gyldenløve. Korea [ rediger | rediger kilde] Det koreanske samfunnet er basert på mannlige familieoverhoder som blir ført opp i særskilte familieregistre. Fedreløse barn er ikke del av noe slikt register, og kan få problemer med å finne jobber eller ektefeller. Storbritannia [ rediger | rediger kilde] I engelsk Common law hadde uektefødte frem til 1969 ingen rett til å arve foreldrene. Eiendom måtte testamenteres til dem som om de var fremmede. Det var lenge slik at en såkalt bastard kunne bli regnet som ektefødt dersom foreldrene senere giftet seg. Dette gjaldt bare dersom de kunne vært lovlig gift da barnet ble født.
Barn utenfor ekteskap arverett
I moderne tid fikk man også statlige institusjoner der såkalte foreldreløse barn kunne vokse opp. Det var som oftest uektefødte barn som kom hit. Utvikling [ rediger | rediger kilde] For å hjelpe fattige alenemødre ga flere styresmakter etter hvert påbud om at barnefaren hadde plikt til å forsørge dem. I 1763 ble for eksempel kjente barnefedre i Danmark-Norge pålagt å bidra til barnet var ti år gammelt. Senere kunne fedre som nektet å gjøre dette havne på tukthuset. De fleste uektefødte barn vokste likevel opp i fattigdom, og på nittenhundretallet prøvde man å gjøre noe med dette ved å oppfordre eller tvinge ugifte mødre til å adoptere vekk ungene sine. I de siste tiårene er det i Vesten blitt mer og mer vanlig å få unger utenfor ekteskap og fostre dem opp selv, uten noe særlig stigma. I 2003 var 50% av norske barn født utenfor ekteskap, de fleste i et samboerskap. [ trenger referanse] Systemet som favoriserer ektefødte barn har blitt endret i mange land, blant annet Norge. Farskap er basert på biologiske fakta heller enn ekteskap, og fedre har rettigheter og plikter overfor barna sine enten de er gift med mor eller ikke.
Dette skrev han om i Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857). Barn utenfor ekteskap: straffbart Først i 1915 bestemte Stortinget at barn født utenfor ekteskap skulle ha rett til navn og arv etter faren. Omtrent hundre år tidligere, i 1812, hadde kongen opphevet loven som straffet ugifte foreldre med bot og offentlig skrifte i kirken for barn født utenfor ekteskap. Denne loven var fra 1617 og gjaldt både ugifte mødre og fedre. I praksis rammet den likevel særlig mødre. Loven fritok soldater for straffen, de måtte sone en kort straff i det militære. I 1607 var det fastsatt i kirkeritualet at barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap ikke skulle døpes sammen. Det måtte skilles mellom ære og vanære, sto det i kirkeritualet. Presten skulle formane den ugifte mora ved døpefonten at hun ikke forsømte barnet, slik «skjøger vanligvis gjorde». På alle måter gjorde samfunnet det vanskelig for «uekte» barn og ugifte mødre. Oppheving og liberalisering I andre halvdel av 1700-tallet kom noen reformer med sikte på å trygge barnet: I 1763 ble fedre til barn født utenfor ekteskap pålagt bidragsplikt.
Videre har de ofte ikke hatt arverett etter foreldrene fordi de var «illegitime» eller «uektefødte». De som er født utenfor ekteskap er ofte blitt stigmatisert, både i barndommen og som voksne. I samfunn der samleie utenfor ekteskapet blir sett på som synd og/eller som en forbrytelse har ofte barna fått noe av skylden for opphavet sitt. Følger [ rediger | rediger kilde] Dom Sierot, et jødisk barnehjem i Warszawa fotografert på 1930-tallet. Mange steder har det vært vanlig å gi fra seg uektefødte barn til barnehjem der de ble tatt hånd om til de var store nok til å arbeide, hvis de overlevde. Overlevelse var i enkelte tilfelle ikke målet, det forekom av og til at det ble spekulert i omsorgssvikt, hos såkalte englemakersker. Men barnet kunne også bli satt vekk til fosterforeldre, enten fremmede eller slektninger. På 1900-tallet ble det vanligere at barn født utenfor ekteskap å bli adoptert bort. Mens den katolske kirke stod for tallrike barnehjem drevet av munker og nonner, satset protestantismen, som ikke hadde noe klostervesen, gjerne på at den ugifte moren selv skulle ta hånd om barnet for å gjøre opp for syndene sine.
- Barn utenfor ekteskap
- 2 divisjon avdeling 1
- Ti på topp bøker
- Barn utenfor ekteskap islam
- Norsk standup komiker logo
- Global oppvarming definisjon
- Barn utenfor ekteskap 1800 tallet
- Moderne leilighet i barnevennlig område sentralt (Norveç Kristiansand) - Booking.com
- Over halvparten av norske barn fødes utenfor ekteskap - Foreldre
- Barn utenfor ekteskap navn
I Norge som ellers i Vest-Europa var det begrenset tilgang på gårdsbruk. Det var derfor vanlig at de unge tok tjeneste fra konfirmasjonen fram til de ble gift. Tidlig på 1800-tallet falt dødeligheten i Norge kraftig, samtidig som kvinner fortsatte å føde like mange barn som før. Flere overlevde barneårene og heldige småsøsken fikk vokse opp med storesøstre og storebrødre. Denne skissen, som muligens er av et søskenpar, er tegnet av kunstneren August Cappelen, som levde mellom 1827 og 1852, og som dro på flere studieturer rundt om i Norge. Foto: Dag Andre Ivarsøy/Nasjonalmuseet/ CC-BY-NC 1800-tallet: Større barneflokker På 1800-tallet levde flere barn opp, og barneflokkene ble større. Hvorfor flere barn overlevde spedbarnstiden, er fortsatt en uløst gåte. Det kan skyldes at mødrenes helse ble bedre. Befolkningen i Norge økte dermed fra 883 000 i 1801 til to millioner i 1890. På landsbygda var det vanskelig å finne levebrød til alle, men nye muligheter åpnet seg. Mange familier flyttet til byene, og mange utvandret til Amerika.
Dette henger jo også sammen med at de seksuelle moralnormene var i endring; at prevensjon var tilgjengelig, at det kom en abortlov og at kvinnene ble i stand til å forsørge seg selv og barn gjennom deltagelse i yrkeslivet, sier Astri Andresen. (Kilde: Slekt og Data 4/2016)
Umoralsk og problematisk, men også straffbart Uekte barn er betegnelsen på barn født utenfor ekteskap. Det å få et barn uten å være gift var i mange hundre år sett på som svært umoralsk og problematisk av samfunnet. Lenge var det også straffbart. – På 1700-tallet og litt inn på 1800-tallet kunne man bli straffet for leiermål, altså seksuell omgang utenfor ekteskap, og dette gjald både menn og kvinner. Men det var kvinnene som fikk barn og derfor oftest ble utsatt for straff. Denne straffen kunne for eksempel være å bli satt i gapestokk, sier Astri Andresen. Hun er professor i historie ved Universitetet i Bergen, og har blant annet forsket mye på bortsetting av barn. Hun gav også ut en bok om temaet i 2006. Dødsstraff frem til 1842 Å bli satt i gapestokk, med samfunnet rundt som håner og ler av deg, var nok traumatiserende i seg selv. Men du kunne i verste fall risikere enda verre og mer alvorlige straffer. Dette trådde ofte i kraft om du ble siktet for fødsel i dølgsmål. Dette betydde å holde fødselen skjult, og døde barnet, kunne straffen være den samme som ved drap.
Fra 1789 kunne det tas utpanting i farens bo hvis han ikke betalte, men trolig ble dette svært sjelden gjort. Under Struensee i 1770 ble prestene pålagt ikke å skille mellom barn født i og utenfor ekteskap under selve dåpshandlingen i kirken. Men i kirkebøkene ble det fortsatt ført inn «ekte» og «uekte». Trolovelse og bryllup Trolovelse som kirkelig seremoni ble avskaffet i 1799. Trolovelse med vitner og underskrifter hadde vært en like formell avtale som selve vielsen og var tidligere blitt regnet som den egentlige ekteskapsstiftende handlingen. Det forklarer trolig hvorfor så mange startet samlivet før selve bryllupet. Forut for den formelle trolovelsen hadde paret gjerne utvekslet gaver og avtalt hvordan de skulle finne et levebrød. Det involverte ofte familier på begge sider. Nye familier med mor, far og barn betydde etablering av en ny produksjonsenhet i lokalsamfunnet. Det var viktige begivenheter som ble fulgt nøye.
Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag? Svarene på disse spørsmålene finnes i kirkebøkene, i opplysningene som presten førte inn om dåp, vielser og dødsfall. Sene bryllup, gravide bruder Fra kirkebøkene kan vi med sikkerhet si følgende: På 1700-tallet var barneflokkene små. I gjennomsnitt fikk hver kvinne seks barn, men bare halvparten av barna ville vokse opp, for det var stor spedbarnsdødelighet og stor barnedødelighet. En grunn til at kvinnene fikk få barn, var at de giftet seg seint. Få barn ble født utenfor ekteskap, til gjengjeld var halvparten av brudene gravide – det kan kirkebøkenes innførsler av tidspunkt for vielse og dåp vise. På 1700-tallet ble under fire prosent født utenfor ekteskap. I gjennomsnitt var brudene 26 år. Brudgommene var 28 år. Sosiale forskjeller Men gjennomsnittet skjuler sosiale forskjeller: Døtre av gårdbrukere giftet seg tidligere enn husmannsdøtre. En forklaring på den høye giftermålsalderen er at de unge måtte ha et levebrød før det var akseptert at de kunne gifte seg.