En plan hvor målet var å få fart på industriproduksjonen og eksportere varer til utlandet. Viktig fordi Norge tjente penger på dette for å gjenreise landet etter Denne planen funket bra! :) En økonomisk hjelp til landene som var rammet etter De måtte bli med i OEEC (som var en avtale om frihandel i Europa). Dette var viktig fordi de landene som var rammet kunne bygge seg opp igjen. På 1950-tallet viste det seg at blandingsøkonomi fungerte bra. Norge fikk store inntekter og det ble økt handel mellom Norge og andre land. Blandingsøkonomi: Det offentlige og private deler på å styre og eie bedrifter og samfunnets tilbud. Felles betegnelse på alle trygdene. Folketrygden er et spleiselag mellom staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Dette var viktig fordi folk uansett livssituasjon kunne nå få et bra liv/verdig liv. I 1969 fant de et gigantisk oljefelt i Nordsjøen. Dette var viktig fordi oljen ville sikre drivstoff til biler, varme i husene og det kunne eksporteres til utlandet slik at Norge kunne tjene penger.
Tirsdag flyr kong Harald ut til Johan Sverdrup sammen med statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp). Der skal de delta på den høytidelige åpningen av feltet. Det syns ikke MDG noe om. – Åpningen av Johan Sverdrup-feltet er ikke noe å feire. Det er en gigantisk feilinvestering, sier stortingsrepresentant og nasjonal talsperson Une Bastholm. – Equinor og regjeringen burde latt være å sette kongen i en situasjon der han må kaste glans over et oljeprosjekt som vil bidra massivt til klimakrisen, sier hun. 50 år framover I realiteten kom produksjonen på Johan Sverdrup i gang allerede 5. oktober i fjor. Nå skal feltet putre og gå i mer enn 50 år – det vil si til 2070-åra. Det er snakk om den største utbyggingen på norsk sokkel siden 1980-tallet. Går alt etter planen, kan 2, 7 milliarder fat olje pumpes opp derfra, med en produksjon på 660. 000 fat per dag på det meste. Det gir forventede inntekter på mer enn 1. 400 milliarder kroner, ifølge Equinor, som er operatør på feltet.
Under en folkeavstemning i 1972 takket Norge nei til EF (så vidt). Dette var viktig fordi avtalen kunne gi tap av selvstyre i Norge, økt press på miljøet på grunn av økonomisk vekst og økt sentralisering (distriktene ville bli avfolket). EF heter i dag EU. På 1970-tallet kjempet kvinnebevegelsen for like kjønn selvbestemt abort, utbygning av barnehager og at mannen skulle hjelpe til med husarbeidet. Denne loven gjorde at det ble forbudt å forskjellsbehandle, likestillingsombudet passet på at denne loven ble fulgt. Denne loven var viktig fordi den sikret kvinners rettigheter. For å sikre velferd i framtida opprette politikere et fond, i dette fondet skuleoljeinntektene bli plassert. Dette er viktig for å sikre velstand i vanskelige økonomiske tider. Sametinget åpnes av Kong Olav. Viktig fordi samene kunne bli selvstendige, respektert og ha like rettigheter som andre. En viktig utvikling etter fornorskingspolitikken- samene kan si det de mener og ha egen kultur.
fondet verdi 2006 1 399 050 195 050 2007 Finansdepartementet vedtar å øke fondets aksjeandel fra 40 til 60 prosent. Aksjer i små selskaper blir inkludert i referanseporteføljen. Økningen i aksjeandelen starter umiddelbart. fondet verdi 2007 1 783 682 936 311 2008 Finansdepartementet bestemmer at opptil 5 prosent av fondet på lengre sikt skal investeres i eiendom. Samtidig blir flere fremvoksende økonomier inkludert i referanseporteføljen. Den internasjonale finanskrisen bidrar til at fondet får en avkastning på -23, 3 prosent i 2008. fondet verdi 2008 2 018 643 430 954 2009 Fondets etiske retningslinjer blir evaluert, og det blir fastsatt nye tiltak som har virkning fra 2010. I juni oppnår fondet en aksjeandel på 60 prosent. Fondet har en rekordhøy årlig avkastning på 25, 6 prosent. fondet verdi 2009 2 275 426 194 530 2010 Finansdepartementet gir fondet et mandat for eiendomsinvesteringer. Disse investeringene skal erstatte noen av investeringene i obligasjoner. fondet verdi 2010 2 640 042 794 099 2011 Regent Street i London, Storbritannia Foto: crown Estate Fondet gjør sin første eiendomsinvestering.
De forteller videre at styrket områdekunnskap og investering i nye data har gitt økt tro på letemulighetene i denne delen av nordlige Nordsjøen. Les også: Lan Marie Berg: - Nå er det to grupper som skjelver – Etter mer enn femti år med geologiske undersøkelser på norsk sokkel så lærer vi stadig nye ting og vi finner hydrokarboner hvor vi tidligere ikke trodde det fantes. Ved hjelp av eksisterende infrastruktur kan disse ressursene utvinnes med god lønnsomhet og lav CO2-intensitet, sier Ashton i meldingen. Les også: Knallhardt ut mot oljearbeiderne: - Må slutte å være så krenket Tross press om å avslutte oljealderen i Norge, har det vært bra med funn på norsk sokkel så langt i år. Ifølge tall fra analyseselskapet GlobalDataNorge sto for 6 av i alt 38 funn i tredje kvartal i år ifølge oversikten, mest i hele verden. På annenplass kom Colombia med fem funn. Tallene varierer betydelig fra kvartal til kvartal, og i annet kvartal i år lå Colombia på topp med ni funn, mot bare ett i Norge.
OVER: Slik så oljeboringsplattformen Statfjord A ut i oktober 1977, to år før produksjonsstart. Om få år er det over for den innbringende plattformen. Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB scanpix Statfjord-feltet har siden oppstarten i 1979 hatt en inntjening på over 1500 milliarder kroner. Omkring 2025 skal hele feltet etter planen legges ned. Artikkelen er over ett år gammel Equinor har sendt en konsekvensutredning for avvikling av Statfjord A, den største av plattformene, ut på høring, ifølge Stavanger Aftenblad. Innen 2022 er Statfjord A stengt ned, og det anslås at Statfjord B og C vil følge etter innen 2025. les også Monsterfangst på Statfjord C! – Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og forlenget levetid ni ganger. Hele feltet har produsert og levert betydelige verdier mye lenger og langt utover det som var forventet, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor til avisen. les også 669 offshorearbeidere tas ut i streik Det voldsomme oljefeltet ble oppdaget i 1974, og fire år senere ble Statfjord A slept ut.
Planene om å avvikle Statfjord A i 2022 legges dermed bort. Levetiden forlenges til 2027. Videre skal Statfjord B og C forlenges forbi 2035. Statfjord er samlet sett Norges mest lønnsomme oljefelt. Gjennom 40 års produksjon har feltet skapt 1600 milliarder kroner i brutto inntekter for eierne og det norske samfunnet. Konserndirektør for norsk sokkel i Equinor, Arne Sigve Nylund, synes det er gledelig at produksjonen forlenges. – Vi har et ansvar overfor samfunnet og våre eiere for å realisere hele verdipotensialet fra våre produserende felter på norsk sokkel. Statfjord er et felt i verdensklasse som har levert enorme mengder energi til verden, sier han i en pressemelding. Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor. Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK 100 nye brønner Equinor skal bore omtrent 100 nye brønner mot 2030. Håpet er at disse brønnene skal opprettholde dagens produksjonsnivå fra Statfjord forbi 2025. Ifølge pressemeldingen står Equinors fem fagforeninger samlet bak beslutningen.