Åpen Og Skjult Argumentasjon
Skjult argumentasjon by Tori Hansen on Prezi
Åpen og skjult argumentasjon lyrics
Successfully reported this slideshow.... Published on Feb 19, 2011 Presentasjon av argumentasjonsanalyse 1. Argumentasjonsanalyse
- Skjult argumentasjon
- Åpen argumentasjon
- Åpen eller skjult argumentasjon?
- Myndighetene bør forby salg av tobakk fordi vi da kan få ned forbruket.
- Myndighetene bør forby salg av tobakk. Hvem har ikke irritert seg over hensynsløse røykere?
- Åpen argumentasjon?
- Argumentene må være relevante
- De må ha med saken å gjøre og være logisk holdbare
- De må være sanne eller sannsynlige
- De må kunne verifiseres
- Skjult argumentasjon?
- Argumentene lar seg ikke alltid verifisere
- Åpen argumentasjon?
- Klare logiske sammenhengende resonnement
- problem – løsning
- årsak – virkning
- Skjult argumentasjon?
- Åpen og skjult argumentasjon la
- Salg av leilighet til barn
- Kit harrington filmer og tv-programmer 2018
- Ex.Phil Språk og argumentasjon Foreign Language Flashcards - Cram.com
- Åpen og skjult argumentasjon 3
- Rema 1000, Flekkefjord - 1881.no
- Åpen og skjult argumentasjon 2016
Generelt har kort og konsis argumentasjon ofte større virkning enn lange, omstendelige innlegg. Argumentasjonens tre appellformer: Når vi skal argumentere for noe må argumentasjonen bestå av en ethos, logos og phatos del. Fremføringen ( argumentasjonen) starter med at taleren eller skribenten møter sitt publikum med en viss troverdighet ( ethos). Gjennom fremføringen appellerer taleren/skribenten til tilhørernes fornuft ( logos), og forsøker å engasjere dem og sette dem i en bestemt sinnssteming ( phatos). Vi snakker her med andre ord om tre ulike appellformer: Logos innebærer en framstilling rettet mot mottakerens fornuft eller "intellekt". Argumentasjonen er saklig og logisk holdbar. Patos betyr at man appellerer til mottakerens sanser og følelser, argumentene er valgt for å spille på spontane, emosjonelle holdninger. Etos – framstillingen bygger på at den som argumenterer blir oppfattet som troverdig og tillitsvekkene. I en argumentasjonsrekke vil alle tre vanligvis være virksomme, men gjennom hele eller i ulike deler av argumentasjonen betones gjerne en eller to av dem sterkere.
Argumentasjon betegner grunngivning (i form av et eller flere argument) av påstander (standpunkt) i den hensikt å overtale og overbevise andre. Argumentasjon benytter argumenter for å begrunne et synspunkt, eller standpunkt. Å argumentere benyttes når vi forklarer noe eller prøver å overbevise noen. Å argumentere betyr således å klarlegge eller bevise noe. I en muntlig debatt, for eksempel om et politisk emne, vil den som har de beste argumentene på hånda, gå seirende ut av debatten. I en fagartikkel kan velvalgte og logiske argumenter ha mye å si for om leseren lar seg overbevise. Alle som deltar i meningsutvekslinger, må kunne noe om argumentasjon, og for alle som leser resonnerende sakprosa, er slik kunnskap selve nøkkelen til teksten. Alle argumenterende tekster inngår i en større kommunikasjonssammenheng. For å forstå en meningstyring best mulig, er det viktig at vi forstår så mye som mulig av den situasjonen teksten inngår i. Rasjonell argumentasjon [ rediger | rediger kilde] En detaljert definisjon av argumentasjon finnes hos van Eemeren et al.
Vi skal ikke være så naive å tro at norske maktpersoner ikke vil havne i, eller oppsøke, situasjoner der de vil skjule egen aktivitet eller agenda. Innsynsrett gir folk, pressen, organisasjoner og opposisjon muligheten til å vite hvordan makta arbeider, og hvem den samarbeider med. Det handler ikke om overvåkning, slik regjeringen argumenterer, men om grunnleggende demokratiske verdier. Vi skal heller ikke ta den høye tilliten i landet for gitt. Selv om Erna Solberg eller ordføreren i et tettsted ikke nødvendigvis har noe å skjule, er det naivt å tro at folk ikke vil begynne å lure på hvorfor aktiviteten plutselig skal hemmelighetsstemples. Ingen andre enn makta selv har noe å vinne på mindre innsyn. Med problemene politikerforakt skaper for andre demokratier i mente, har utviklingen regjeringen ønsker et potensiale for mer mistillit og uro. Kommentar Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook Meninger