Global Oppvarming Menneskeskapt
» i strid med det han sier i videoen. Dette innlegget ble publisert i Klima. Bokmerk permalenken.
Samarbete med Klimarealistene - Norge - Klimatupplysningen
Magefølelse og anekdotisk bevis trumfet statistikken. Spørsmålet er hva som skjer med forskningen når politikere som er uttalt «skeptisk» til vitenskapelig kunnskap kommer til makta. Hvordan skal politikere klare å løse problemer som de ikke «tror på»? Det skumle er at det ikke er løsninger eller politiske prioriteringer som diskuteres, men det vitenskapelige grunnlaget i seg selv. Når folk velger fritt hvilke fakta de ønsker å tro på, blir diskusjon umulig, og posisjoner sementert. I USA har synet på global oppvarming nå blitt en politisk og verdimessig identitetsmarkør på lik linje med synet på abort og retten til å bære våpen. Vi får håpe og tro at det ikke kommer så langt i Norge. Jeg er den siste til å påstå at alt i livet kan måles, testes og beregnes. Vi skal ikke tro blind på at folk i labfrakk eier sannheten. Men det er en farlig utvikling å se på vitenskapelig opparbeidet kunnskap som noe man velger å tro på eller ei, og å avfeie ekspertkunnskap som bare enda en mening. Når vitenskap blir til en trosretning er det lite håp for at vi får gjort noe med utfordringene verden står overfor.
Forfattet av Kjell Stordahl, medlem av KVR. Vi leser stadig om at global oppvarming og gjerne menneskeskapt oppvarming er farlig. Det skal være kritisk når vi nærmer oss 2 eller 1, 5 graders målet. Dette gjelder innbyggernes helse og det kan være naturkatastrofer, epidemier og gjerne hetebølger. I denne forskningsartikkelen fra The Lancet (august 2017) ble det utarbeidet modellprognoser som angir at 150. 000 Europeere vil dø årlig av ekstreme værsituasjoner innen år 2100. En kortere tekst på samme tema er brukes i Klimanytt 208 og da med overskriften « Vinterdødelighet i utakt med klimamodellene». I Tidsskriftet for Den norske legeforening, Medisin og vitenskap, har forfatterne T. Brenn og E. Ytterstad skrevet artikkelen: «Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato» basert på dødelighetsdata fra Statistisk sentralbyrå i perioden 1991 -1995. Jeg gjennomgår her funnene beskrevet i artikkelen og supplerer disse med nye utkjøringer av dødelighetsstatistikk per måned fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2014 – 2016.
- Døperen Johannes – Wikipedia
- Vedlegg 6 KS Hovedtariffavtale
- Glattstrikk frem og tilbake
- Global oppvarming – Jostemikk
- Bruke burke
- Ombygging | Statens vegvesen
«Og du, du tror sikkert på global oppvarming og sånt? » Spørsmålet kom i en diskusjon om kullutvinning på Svalbard, og burde kanskje ikke overrasket meg så mye som det gjorde. Det var en sånn samtale hvor man raskt blir enig om å være uenige, og tonen var ikke uvennlig. Likevel ble spørsmålet liggende og skurre bak i hodet. Først noen dager etter skjønte jeg hvor følelsen av ubehag kom fra: ikke fra vedkommendes oppfatninger i seg selv, men fra det lille ordet tror. Klimaendring er blant den type altomfattende fenomener som – i hvert fall på sikt – påvirker oss alle. Det er derfor både viktig og berettiget at mange gjør seg opp en mening om det. Men det er også et kompleks fenomen, som ikke lar seg forklare på fem minutter. Tradisjonelt har forskere spilt en viktig rolle i å forklare slike problemstillinger for et større publikum – gjerne gjennom mediene. Folkeopplysning, kalte man det. Slik er det ikke lenger. Forskere er ikke lenger alvorlige, litt verdensfjerne menn i labfrakker som forteller oss andre hvordan verden henger sammen – og vel og bra er det.
I treårsperioden var det registrert 121. 847 dødsfall, 59. 129 dødsfall blant menn og 62. 718 blant kvinner. Tabellen viser fordeling av nordmenn som døde daglig i 2014, 2015 og 2016 i sommer og vinterhalvåret. I sommerhalvåret (mai – november) var det 184 dager, mens det i vinterhalvåret var 181 dager, unntatt i 2016 (skuddår) da det var 182 dager. Tabellen viser at det i perioden 2014 – 2016 gjennomsnittlig døde 111, 2 nordmenn daglig. Det var liten forskjell i antall døde i årene 2014, 2015 og 2016. Imidlertid var dødsraten noe høyere i 1991-1995 da antall døde per dag var 123, 5. Tabellen understøtter resultatene fra 1991-1995 analysen som viser at det dør markert flere i vinterhalvåret i forhold til på sommerhalvåret – gjennomsnittlig 118, 0 døde per dag på vinteren i forhold til 104, 5 døde per dag på sommeren Figuren viser antall døde i måneden varierer mellom 3. 000 og 4. 000. Det er stort samsvar i den årlige variasjonen for de tre årene 2014 -2016. Og det er ingen tvil om at det dør flere i vintermånedene enn i sommermånedene.
Er så «hot spot» fraværende? Her er det nok sikrest å vise til eksperter. Carl Mears med flere gir en diskusjon her. Det er vel en grei oppsummering å si at «juryen er fortsatt ute»? Den kjente atmosfærefysikeren Richard Lindzen gir en diskusjon i denne videoen. Lindzen føler seg som man hører så sikker på at den fundamentale forståelsen av atmosfærefysikken er så god at han kan si: «Det er noe galt med minst ett av datasettene». Oppdatering 27/1-2020 Korrigerte Lindzen linken som var sluttet å virke. Interessant; I 2007 publiserte Lindzen en artikkel hvor han brukte «fingerprint» om effekten: « Roughly speaking, the warming at τ = 1 in the tropics is from more than twice to about three times larger than near the surface regardless of the sensitivity of the particular model. This is, in fact, the signature (or fingerprint) of greenhouse warming. Stated somewhat differently, if we observe warming in the tropical upper troposphere, then the greenhouse contribution to warming at the surface should be between less than half and one third the warming seen in the upper troposphere.
Sveits vil bli omgitt av hav på alle kanter, og befolkningen her vil ikke lengre kunne stå på ski grunnet vannskader på alpint utstyret. På polene vil det bli enda mer kaos. Krill vil dø ut, noe som totalt vil stanse produksjonen av Krill-smørbrød, som per dags dato er den største matkilden til Island. -- ''Kakevoldtekt'' 4. sep 2008 kl. 13:12 (UTC)
Når temperaturen faller klarer ikke luften å ha så mye vanndamp i seg, og vanndampen kondenserer til vanndråper og gir samtidig fra seg fordampningsvarmen. Det betyr at med vanndamp i lufta faller temperaturen saktere av med høyden fordi kondensering av vanndamp tilfører ekstra varme. Så er det slik at når temperaturen øker, blir det plass til mer vanndamp i lufta. Altså, når overflatetemperaturen øker forventer man at temperaturen oppover i atmosfæren vil falle av saktere enn før fordi mer vanndamp blir med opp. Dette betyr at når temperaturen ved overflaten øker forventer man enda mer økning oppe i atmosfæren – det er den troposfæriske «hot spot». Den forventes å være tydeligst der det er mest vanndamp i luften – i tropene. Legg merke til: Begrepet drivhusgass er ikke nevnt i forklaringen! «Hot Spot»en forventes å oppstå når overflatetemperaturen øker – helt uavhengig av årsaken. Man forventer altså «hot spot» også om sola skulle bli varmere. Når Klimarealisten i linken over hevder att «hot spot» er et «fingeravtrykk» for menneskapt gloval oppvarming er det rett og slett feil – et «fingeravtrykk» for CO2-drevet global oppvarming er noe man får med CO2, men ikke med andre mekanismer.
Men mens forskning har blitt gjort mer tilgjengelig, ser den også ut til å ha mistet autoritet. Da en amatørhistoriker i juni presenterte en ny teori om etymologien til navnet «Oslo», ble det slått opp stort i Aftenposten. Dette til tross for kommentar fra professor emeritus i navnegranskning Botolv Helleland, som mente at det var lite faglig hold i den. Ekspertens utsagn ble presentert side om side med teorien. Det hele var «litt merkelig», sier Helleland til Morgenbladet, «men mediene har en tendens til å kjøpe teorier som går imot fagmiljøene». Få steder er den tendensen mer synlig enn i klimadebatten. Medienes ønske om å skape debatt og presentere «balansert» dekning har ført til et bilde av at menneskeskapt global oppvarming er tema som de lærde strides om. Men i virkeligheten er de lærde overraskende enige, til forskere å være. En ny studie viser at 97 prosent av fagfellevurderte artikler om global oppvarming som ble publisert mellom 1991 og 2011 slår fast at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken.
