3-årsregelen gir rett til fast ansettelse etter 3 år dersom man har vært midlertidig ansatt som vikar eller på generelt grunnlag. Det samme gjelder dersom man har vært midlertidig ansatt på forskjellige grunnlag, men minst én gang i løpet av de 3 årene har vært midlertidig ansatt som vikar eller på generelt grunnlag. Loven definerer et vikariat som « arbeid i stedet for en annen eller andre », og det må dermed foreligge en reell vikarsituasjon som følge av sykemelding, ferie eller permisjon. Den nye 3-årsregelen trådte i kraft 1 juli 2015, og gjelder da bare for arbeidsforhold inngått etter denne dato. Tidligere midlertidige arbeidsforhold som omfattes av regelen kan regnes med dersom de er fornyet etter ikrafttredelsen. En lektor som har arbeidet som vikar ved en skole siden 2012 på årskontrakter fra 1/8 til 31/7, ville altså bli fast ansatt ved tilbud om en ny kontrakt som vikar etter 1 juli 2015. For arbeidskontrakter fra før 1 juli 2015 vil den gamle 4-årsregelen gjelde. Loven stiller et krav om sammenhengende midlertidig ansettelse, og tommelfingerregelen her er at et opphold på over 2 uker i ansettelsesforholdet vil bryte den sammenhengende ansettelsen.
Det er også viktig å merke seg at kompetansekravene etter opplæringsloven § 10-1 med forskrift vil gå foran 4- og 3-årsregelen. Dersom man er ansatt midlertidig fordi man ikke har nødvendig kompetanse, vil altså ikke regelen om fast ansettelse etter § 14-9 få anvendelse. Det er ikke alle arbeidsgivere som er klar over denne regelen, og man må derfor gjøre oppmerksom på regelen når en etter loven har opparbeidet krav på fast ansettelse. Man trenger imidlertid ikke å diskutere eller forhandle, regelen er absolutt; dersom lovens vilkår er oppfylt, så er du fast ansatt!